Mandag denne uken rullet Bergens Tidende (BT) ut sin nye publiseringsstrategi i praksis.
Bakgrunnen er at avisen har kartlagt hva de publiserer, samt når og hvordan leserne bruker dem.
Nå har de utviklet et nytt planleggingsverktøy, basert på data fra prosjektet.
– Jeg tror alle mediehus har noen myter for når det er best å få ut en sak. Men nå har vi dataen på behovene, klikkene og salgene fordelt på tider. Det er en revolusjon for oss, sier Hanne Louise Åkernes til Medier24.
Hun er leder for datajournalistene i BT og for avdelingen som jobber med nye digitale formater.
Har lenge belaget seg på magefølelse
Åkernes har deltatt i prosjektet, sammen med folk fra flere ulike avdelinger i BT, blant annet fra redaksjonens analyseavdeling, produkt og flere redaksjonelle avdelinger.
Arbeidet er blitt ledet av breakingsjef Liv Solli Okkenhaug.
Målet er å publisere på riktig tid og treffe enda bedre på brukerbehovene.
De forteller at BT ofte fant seg i en posisjon hvor de enten måtte finne en ny sak til toppen av forsiden, eller at det var tre saker som plutselig måtte ut samtidig og «slo hverandre i hjel».
– Vi har jobbet i mange år på magefølelse. For å motvirke de uheldige bi-effektene av middels planlegging, så bestemte vi oss for å legge en bedre strategi for hvordan vi planlegger publiseringene våre. Det å vite mest mulig tror vi er klokt, sier Okkenhaug til Medier24.
– Og dette vil naturligvis gjelde de sakene man kan planlegge for. Breaking news havner litt på siden av dette, legger hun til.
Takket være et tidligere prosjekt hvor de kartla saker manuelt, laget dataanalytiker Thomas Husken en maskinlæringsmodell.
Dette gjorde at de kunne automatisk plasser artikler under hvilke brukerbehov de dekker.
Slik kunne de analysere hvilke saker de lager mest av, og hvilke saker som presterer best.
Datainnsamlingen gjør dermed at BT sitter med langt bedre statistikk for hva som faktisk treffer leserne, og når de ulike sakene treffer best.
– Det gir oss tydelig signaler for hva vi skal gjøre mindre av og hva vi skal gjøre mer av for å tilfredsstille våre lesere, sier Åkernes.
– Ikke redd for at vi blir for datastyrt
Hun trekker frem perioden under korona-pandemien, da det var et stort behov for svar på ting man lurte på.
– Da blomstret den forklarende journalistikken i BT. Vi fikk på plass mange formater for å formidle forklarende journalistikk, og det ble opprettet en midlertidig forklarende gruppe, sier Åkernes.
Hun mener perioden gjorde noe med måten BT som mediehus tenkte på.
– Da vi lyttet til lesernes behov og det de lurte på, oppdaget vi at det var veldig populært stoff.
– Tror dere dette vil få en påvirkning på BTs journalistikk?
– Ja, det tror vi. Det betyr ikke nødvendigvis at vi vil lage andre saker, men kanskje vi skal løse dem på andre måter, svarer Okkenhaug.
– Er dette starten på en algoritme-basert journalistikk?
– Vi har allerede en delvis algoritmestyrt front i dag. Men jeg vil ikke si at vi skal prioritere ut i fra algoritmer. Vi skal fortsatt lage sakene vi mener er viktig ut fra journalistiske kriterier. Jeg er ikke redd for at vi blir for datastyrt i hva vi velger å lage.
– Det er fortsatt mennesker som bestemmer her, legger hun til.
Store saker er fortsatt viktigst
Før BT rullet ut publiseringsstrategien har frontsjefer, mellomledere og journalister fått opplæring.
Okkenhaug er klar på at dette blir en ny måte for dem å tenke på.
– Vi stiller noen andre spørsmål på ledermøter og avdelingsmøter, og tenker mer ut fra brukerbehov i planleggingen vår, og prioriterer tydeligere hva som er viktig for BT som helhet, og ikke hva som er viktig for den enkelte avdeling, sier Okkenhaug.
Igjennom kartleggingsarbeidet ble BT-teamet overrasket over antall saker som kan kategoriseres som forklarende og fortellende journalistikk.
– Selv om vi synes vi hadde kommet veldig langt under korona med forklarende journalistikk og, jobbet beinhardt med fortellende journalistikk i fjor, så ble vi overrasket over hvor få slike saker vi hadde målt mot standard nyhetsoppdateringer, sier Okkenhaug.
– Hvor dynamisk er strategien?
– De dagene det skjer store nyheter så kaster vi planen. Det er fortsatt det viktigste, svarer Okkenhaug.
Åkernes tror bevisstheten rundt å ha en god miks på fronten kan hjelpe mot nyhetsunnvikere.
– Noen unngår også nyheter fordi det blir for heftig til tider når man går inn på fronten, spesielt med den situasjonen man har hatt i Europa. Da kan være bra å ha en miks med forskjellige type saker i tillegg til de tunge nyhetssakene, sier Åkernes.
Okkenhaug er klar på at prosjektet også skal evalueres underveis.
– Hvis vi ser at dette så best ut på papiret og ikke i praksis, så snur vi om.
