Søndag kveld publiserte Fædrelandsvennen et åpent brev til Kristiansands innbyggere fra drapsdømte Viggo Kristiansen.
Fagbladet Journalisten omtalte denne saken først.
At brevet ble publisert uten medfølgende kritisk journalistikk, har vekket sterke reaksjoner i avisens redaksjon, forteller klubbleder Janne Birgitte Prestvold.
– Reaksjonene fra journalistene våre var ganske unisone i at brevet ikke burde vært publisert i den formen det ble, uten journalistisk bearbeiding og kontekst, sier Prestvold til Medier24.
– Hva er argumentene for dette?
– Vi skal ikke la udokumenterte påstander bli fremsatt uten å stille spørsmål ved dem. Brevet burde blitt satt i en ramme der påstandene ble ettergått. Å behandle dette journalistisk er viktig i alle byer, men ikke minst her, hvor saken er veldig betent.
– Men hvilke påstander er det som burde blitt ettergått i Kristiansens brev?
– Jeg vil ikke gå inn i de detaljene. For oss er det viktig å peke på formen dette ble publisert i. Vi mener det burde blitt ettergått og utsatt for vanlig journalistisk behandling, der man er kritisk, sier Prestvold
Samtidig er Prestvold klar på at redaksjonsklubben er enige med avisens redaktørkollegie i at Kristiansens opplevelser om å komme tilbake til Kristiansand er nyhetsverdig.
– Men det burde ikke blitt publisert på den måten det gjorde. Vi opplever at vi ble brukt som mikrofonstativ for Viggo Kristiansen og hans støttespillere, etter at han ba om at vi publiserte brevet.
– Begrunnelsen holder ikke vann
Prestvold og hennes kolleger i redaksjonsklubben er ikke fornøyd med hvordan sjefredaktør Eivind Ljøstad og hans redaktørkolleger har håndtert saken.
– Det gikk lovlig lang tid før sjefredaktøren gikk ut og forklarte hvorfor, i en kommentar på nyhetsplass. Vi synes ikke begrunnelsen holder vann, og at den er veldig tynn.
– Etter det jeg har forstått var redaktørkollegiet samstemte i måten dette ble gjort på. Den håndteringen inngir ikke tillit, sier Prestvold.
– Men har ikke Viggo Kristiansen like stor rett til å skrive og få sine leserbrev vurdert som alle andre?
– Jo, selvfølgelig. Det er ikke det vi reagerer på her, men vi har ingen trykkeplikt for noen, ei heller for Viggo Kristiansen. Vi sier ikke at hans meninger ikke skal komme frem, men måten det skjedde på var uklok.
Misnøyen med redaktørenes avgjørelse ble også tatt opp på et allmøte mandag morgen. Der engasjerte mange seg, forteller klubblederen.
– Vi ble lyttet til, og det var viktig for mange. De tok ordet og sa sin mening. Noen mener Fædrelandsvennen må gå ut til leserne og beklage publiseringen i den form den fikk. En ting er det interne etterarbeidet, men folk i byen stiller også spørsmål ved denne publiseringen.
– Å representere Fædrelandsvennen i denne stormen, er litt vanskelig for oss, sier Prestvold.
– Mener det er riktig å vise dette frem
Sjefredaktør i Fædrelandsvennen, Eivind Ljøstad, mener beslutningen om å publisere brevet fra Kristiansen slik avisen gjorde, var riktig.
Han understreker at avisen har forsøkt å få et intervju med Kristiansen etter løslatelsen, uten å lykkes.
– Han ville ikke la seg intervjue, men sendte dette brevet i stedet. Vi visste at det ville skape reaksjoner, og har vurdert dette grundig. Vi mener det er riktig å også vise dette frem, sier Ljøstad til Medier24.
Ljøstad peker samtidig på at Kristiansen ikke går inn på spørsmålet om skyld i brevet sitt, men kun skriver om sin opplevelse av hjemkomsten til Kristiansand.
– Hadde han skrevet om straffesaken og skyldspørsmålet, ville det krevd en helt annen form for imøtegåelse. Han skriver utelukkende om opplevelsen om å komme tilbake til Kristiansand, og det hører med til historien om Baneheia.
– Burde dere ikke gjort noe journalistisk på dette, uavhengig av om Kristiansen ville stille til intervju?
– Det er to diskusjoner. Det ene er om det er riktig å publisere brevet, som jeg mener det er. Det et andre er en indre diskusjon om kontekst, og hvordan man skal gjøre dette. Det er jeg åpn for at det finnes mange synspunkter på, og vi har også diskutert dette internt.
– Selvfølgelig kunne vi beskrevet bakgrunnen for å publisere, tydeligere enn vi gjorde.
– Hva tenker du om at klubben mener dere ble gjort til mikrofonstativ og at de er misfornøyde med håndteringen deres av saken?
– Jeg er veldig glad for at vi har intense diskusjoner om Baneheia-saken internt i Fevennen. Det har vi hatt hele tiden. Det er ikke synd på oss, men dette er en krevende sak for oss å dekke, sier Ljøstad.
Ljøstad avviser at Fædrelandsvennen er blitt brukt som mikrofonstativ. Samtidig påpeker han at Fædrelandsvennen er avisen som har fulgt saken tettest i over 20 år, og at de gjennom årenes løp har fått både ris og ros.
– I dette bildet er det bra at vi har tydelige diskusjoner, der folk får si sine klare meninger. Det er ikke uvanlig at journalister er uenige i redaktørers beslutninger om publisering, sier Ljøstad til slutt.
