NRK og Baneheia-saken – fjorårets styggeste kobling

Det fremsto som åpenbart at Trond Kristiansen fortsatt er høyst usikker på om broren Viggo deltok i drapshandlingene i Baneheia. Problemet er at det ikke er sant – og at NRK vet at det ikke er sant.

I overskriften kunne vi lese at «Broren til Viggo Kristiansen tror ikke på endelig Baneheia-svar: Må nesten bare leve med det». I ingressen fulgte man opp med følgende salve: «Han valgte å tro på broren sin da han sa han var uskyldig. Men Trond Kristiansen tror ikke man får et endelig svar på hva som skjedde i Baneheia før enten Viggo Kristiansen eller Jan Helge Andersen endrer forklaring».

Mange lesere vil nok forlate saken allerede her. Trolig vil de aller fleste av disse sitte igjen med et inntrykk av at Trond Kristiansen valgte å tro på Viggo. Samtidig som at han åpner for at enten Viggo eller Jan Helge Andersen vil kunne avklare tvilen hans – hvis en av dem skulle endre forklaring. Totalt sett peker dette i retning av en mann som har valgt å støtte lillebroren sin, men som reelt sett likevel fremstår som helt åpen for at broren kan ha voldtatt og drept to små barn.

De leserne som velger å lese – og høre på – resten av nettsaken, sitter heldigvis igjen med en mer virkelighetsnær forståelse.

Ikke i tvil om at broren er uskyldig

I etterkant av kommentaren om at en av de to som har sonet må endre forklaring for at man skal få et endelig svar, sier nemlig storebroren: «(…) det tror jeg ikke Viggo kan gjøre» og «det har jeg ikke trodd at Jan Helge (Andersen) kommer til å gjøre». Her begynner vi som fortsatte å lese (og høre) saken å forstå at broren ikke bare har valgt å tro på Viggo, men at han faktisk er helt sikker i sin tro på at broren er uskyldig dømt. Han sier riktignok ikke at han vet at Viggo ikke kan endre forklaring. Kanskje fordi han ikke vil fremstå som unødig polariserende. Men NRK vet faktisk godt hva Trond Kristiansen er helt sikker på.

21. februar i 2021 ble det publisert en annen sak på NRK der Trond Kristiansen er intervjuet. Den gang var overskriften «Viggo Kristiansens bror: jeg var først i tvil om han var uskyldig». Ingressen lød: «Men en samtale under fire øyne fikk Trond Kristiansen til å skifte mening. Nå er han sikker på at broren Viggo snart er en fri mann». Smak på hva nøytrale lesere vil sitte igjen med når de leser de to ulike overskriftene med tilhørende ingresser. Eneste logiske tolkning i den sistnevnte saken, er at Trond Kristiansen ikke er i tvil om at Viggo er uskyldig.

Brudd mot Vær varsom-plakaten på flere punkt

Selv om informasjonen om brødrenes samtale på tomannshånd også fremkommer langt ut i den først omtalte saken, er dette langt fra nok til å forhindre skaden som er oppstått fra den katastrofale vinklingen.

KOMMENTAR:

VGs blemmer om Baneheia blir neppe felt i PFU

I Vær varsom-plakaten finner vi at «pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser». Det er også beskrevet at man skal man opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet og legge vekt på omtanke i innhold og presentasjon.

Sist, men ikke minst, skal man sørge for at overskrifter, henvisninger og ingresser «(…) ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet». Med utgangspunkt i hvordan NRK vinkler nettsaken fra 4. desember har de sviktet på alle punktene.

Relevant forhistorie

Det som gjør denne skivebommen fra NRK både spesielt ille og foruroligende, er forhistorien. I boka Prosessen mot Viggo Kristiansen, skrevet av Bjørn Olav Jahr, er kritikken mot NRK sin dekning av Baneheia-saken så knallhard, at det ble vurdert som hensiktsmessig at NRK fikk et fem sider langt tilsvar på trykk i den publiserte boka. Her skriver distriktsredaktør Morten Rød blant annet følgende, på vegne av «involverte redaktører i NRK»:

Det er viktig for NRK å slå fast at alt som blir publisert på NRKs ulike plattformer er et resultat av en samlet publisistisk vurdering, der en rekke redaktører og vaktsjefer er involvert (s. 505).

Fevennen-redaktør snakker ut etter Kristiansen-brevet: – Baneheia er veldig betent

Dette kan ikke bety annet enn at koblingen mellom overskrift og ingress i den aktuelle saken som omtales i denne kommentaren, høyst sannsynlig er vurdert av flere med lederansvar i NRK. Da blir spørsmålet hva som er mest troverdig av følgende to alternativer:

1) at ingen av disse godt skolerte journalistene og lederne fanget opp at den naturlige forståelsen av vinklingen i omtalte sak, er at Viggo Kristiansens bror fortsatt er usikker på hans uskyld,

eller

2) at NRK konstruerer denne feilaktige vinklingen bevisst, for å kunne rettferdiggjøre egen tendensiøs og skjev dekning av Baneheia-saken over lang tid. Kanskje ut fra et håp om at leserne følger resonnementet: «Når til og med broren var usikker på skyldspørsmålet i slutten av 2021, så sier det sitt om sakens kompleksitet og hvor vanskelig det har vært for NRK å dekke den…».

Sunn skepsis/konspirasjon

Isolert sett ville det kanskje vært å krysse grensen mellom sunn skepsis og konspiratorisk oppførsel, hvis man antydet at NRK bevisst opererte etter en så kynisk agenda og strategi.

Men som Bjørn Olav Jahr grundig viser i sine bøker om Baneheia-saken: det er ikke konspiratorisk å tro på ett av to mulige alternativer – når det andre alternativet åpenbart er langt mindre troverdig enn det man velger å tro på.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.