Tirsdag kveld beklaget Fædrelandsvennens sjefredaktør, Eivind Ljøstad, for måten avisen publiserte et leserinnlegg fra drapsdømte Viggo Kristiansen på.
Publiseringen vekket oppsikt på Sørlandet, og fikk kritikk både internt og eksternt. Sjefredaktør Eivind Ljøstad ser på det hele som en viktig påminnelse om sakens karakter.
– Jeg er vant til at alt vi skriver om Baneheia fører til reaksjoner. Men det ble mer massivt denne gangen. Men som vanlig er det veldig svart-hvitt. Vi får kraftig kritikk – eller motsatt. Denne saken er en påminnelse om at Baneheia er veldig betent, sier Ljøstad til Medier24.
– Hvorfor beklager dere nå, etter tre dager, er ikke det litt av et tilbaketog?
– Nei, det synes jeg ikke det var. Det har hele tiden vært to diskusjoner om brevet, om man kan forsvare å publisere det og måten man kan gjøre det på. Jeg er krystallklar på at det var riktig å publisere det.
– Det var viktig og riktig å meddele hans opplevelse av å komme hjem, når han uttaler seg, etter å ha sittet nesten 21 år i fengsel. Det beklager vi altså ikke å ha gjort, sier Ljøstad.
Sjefredaktøren forklarer bakgrunnen for beklagelsen med den sterke reaksjonen fra leserne og redaksjonen.
– Det er lurt og viktig for en redaktør å lytte først og fremst til leserne sine, men også til redaksjonen. Summen av reaksjonene om måten vi tok saken ut på, gjorde at vi følte det var riktig å ta selvkritikk på det. Hvis presentasjonen og måten du publiserer på står i veien for hva saken egentlig handler om, så bør man reflektere rundt det. Det har vi gjort, sier Ljøstad.
Ljøstad avviser at beklagelsen er rettet mot egne journalister.
– Lederartikler i FVN er rettet mot leserne.
Ingen tvil om hvor brevet kom fra
Abonnementstallene svinger fra dag til dag, og ifølge Ljøstad er det vanskelig å hente ut hvor mange som har sagt opp avisen på grunn av saken.
– Vi har store bevegelser i abonnementsmassen, men foreløpig virker det som antallet stopp og nye abonnementet går omtrent opp i opp, sier Ljøstad
– Hvordan sikret redaksjonen seg egentlig om at brevet kom fra Viggo, og ikke støttespillerne?
– Det er ingen tvil om at brevet kom fra Viggo Kristiansen. Vi hadde spurt om intervju, og vi fikk brevet i stedet. Ut over det vil jeg ikke kommentere hvordan vi fikk brevet.
Det omtalte brevet ble publisert på nettsiden søndag ettermiddag, men ble ikke publisert i avisen mandag, ei heller tirsdag eller onsdag, selv om avisen har skrevet kommentarer, ledere og reportasjer som brevet.
– Brevet ble publisert på nett søndag etter vår papirdeadline for mandagens avis. Til tirsdagsavisen syntes vi saken hadde utviklet seg så mye at det ble unaturlig å publisere det tirsdag, men heller omtale innholdet i brevet, og hvile reaksjoner det hadde ført til.
– Dere har ikke gang trykket en faksimile av brevet, er det en bevisst handling?
– Nei, det er det ikke, brevet er gjengitt og omtalt, og er tilgjengelig på nett for de som vil lese, sier Ljøstad.
– En viktig og nødvendig erkjennelse
Ljøstad og redaktørkollegiet fikk også refs fra egen redaksjon etter publiseringen av Kristiansens brev.
Klubbleder Janne Birgitte Prestvold var den gang klar på at hennes medlemmer mente det burde blitt gjort tilhørende journalistikk på leserbrevet, i forbindelse med publiseringen.
– Reaksjonene fra journalistene våre var ganske unisone i at brevet ikke burde vært publisert i den formen det ble, uten journalistisk bearbeiding og kontekst, sa Prestvold til Medier24.
I etterkant av Ljøstads beklagelse, har Prestvold kommet med en ny uttalelse. I en SMS til Medier24 skriver klubblederen:
«Vi registrerer at den redaksjonelle ledelsen har tatt inn over seg kritikken mot måten brevet fra Viggo Kristiansen ble publisert på. Redaksjonsklubben har etterspurt en beklagelse fra Eivind Ljøstad.»
Nå kom den på lederplass, som en viktig og nødvendig erkjennelse. Vi er glad for at den kommer. Vi håper også den vil bety noe for de av våre lesere som reagerte negativt på formen publiseringen av Kristiansens brev fikk».
«Vi er en solid gjeng med journalister som jobber hver dag med å lage aktuell, relevant og etterprøvbar journalistikk i Fædrelandsvennen. Det ser vi fram til å fortsette med, når vi nå legger dette bak oss».
