I fjor sommer annonserte Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) at de starter opp et nytt masterprogram for journalister og redaktører som er i full jobb.
Før jul gjennomførte SUJO et pilotemne for ti NRK-journalister om bruk av Excel i undersøkende journalistikk.
Denne måneden startet den første mastermodulen, som er programmering i Python.
Astrid Dalehaug Norheim leder mastersatsingen. Hun forteller at de opplever stor pågang på det nye studiet, som har et maks antall deltagere på ti personer.
– Det har vært overraskende stor interesse. Det har vært både redaktører og journalister som har tatt kontakt om at de gjerne vil delta. Jeg hadde forventet mellom tre og fem da dette emnet er nytt, men det ble fullt for over en måned siden, forteller Norheim til Medier24.
– Møteplass
Det offisielle masterprogrammet starter etter planen til høsten. Men Norheim forteller at de opplevde en etterspørsel for mer kompetanse fra bransjen.
Derfor startet de opp flere av modulene allerede nå.
– Vi merker at flere ønsker mer kompetanse. Jeg tror man er nødt til å gjøre det for å holde nivået på undersøkende journalistikk. Vi har et samfunn som er veldig spesialisert. Skal man lage god kvalitetsjournalistikk som skal slå gjennom, så må man ha kompetanse i redaksjonene.
Norheim er klar på at programmering er noe som er etterspurt i hele samfunnet, noe som er bakgrunnen for at de starter året med et emne i programmeringsverktøyet Python.
Blant deltagerne finner man både svært erfarne medieledere, samt mindre erfarne journalister.
Norheim forteller at de legger opp hele masterprogrammet for at man skal kunne ta det ved siden av jobb.
– Vi ser at mange er veldig erfarne og har drevet med store prosjekter. Samtidig er det også en del yngre som deltar. I tillegg til kunnskap, tilbyr vi en møteplass for journalister og redaktører på tvers av redaksjoner.
– Mye å gå på
En av NRK-journalistene som deltok på pilotemne, var redaksjonssjef i NRKs klimaredaksjon, Astrid Rommetveit.
Hun er klar på at Excel-kurset har gitt henne og andre viktig kompetanse.
– For meg var det en vitamininnsprøyting fordi jeg er så interessert. Det har ligget der og ulmet lenge. Jeg er glad for at vi endelig prioriterer å løfte denne kompetansen da jeg ser at vi trenger det. Ikke minst i klimajournalistikken, sier Rommetveit til Medier24.
Redaksjonssjefen mener det er viktig at også journalister uten bakgrunn fra de harde vitenskapene får en kompetanse innenfor datajournalistikk.
– Det betyr ikke at andre egenskaper ikke er viktig, men akkurat her har vi mye å gå på. Mange journalister kommer fra samfunnsfag og humaniora, og alle er kanskje ikke tallknusere. Det er fint at vi må utvikle og skjerpe oss.
Samtidig påpeker Rommetveit at de ikke har blitt programmere eller hackere etter studiet.
Hun tror likevel at journalistene blir bedre forberedt på samarbeid med andre og mer kompetente medarbeidere i redaksjonene.
– Vi trenger å komme nærmere hverandre slik at vi snakker et felles språk. En ting er at journalistene kan klare mer selv. En annen ting er at journalistene kan få ideer til ting som ekspertene kan være med å bidra til.
