Lokalavisen ble med i Norges største graveprosjekt: – Aldri har én sak gitt flere abonnenter

I fjor høst gikk Landslaget for Lokalaviser (LLA), NRK og Senter for Undersøkende Journalistikk (SUJO) sammen om et felles prosjekt.

Sammen med 99 lokalaviser samlet NRK, LLA og SUJO har samlet masse forskning på migrasjon mønsteret i Norge.

Målet var å lage mer undersøkende journalistikk på dette feltet, som de involverte har kalt Norges største samarbeidsprosjekt.

Nå er prosjektet ferdig, og representanter fra de ulike aktørene var invitert til Data-SKUP forrige lørdag for å presentere resultatet.

99 lokalaviser og NRK sammen om graveprosjekt: Nå er de første sakene publisert

67 av 99 ble med videre

Ved utgangen av mai var det blitt publisert 600 lokale saker fra datamaterialet. Da stoppet man å telle, men flere saker har blitt publisert i ettertid.

Av de 99 avisene som ble med i prosjektet, har 67 av dem publisert saker.

– Jeg synes det er bra, og det er litt som forventet. Jeg skjønner at det ikke var enkelt for alle å jobbe med dette da det var mange smitteutbrudd på den tiden, sier prosjektleder for «Den store folkevandringen» og redaksjonssjef i NRK Vestland, Bergit Sønstebø Svendseid.

Av de lokalavisene som publiserte mest saker, var det god spredning over hele landet.

Svendseid viser til at NRK skulle lage saker om de store nasjonale trekkene som materialet viste.

Hun er klar på at NRK med sine ressurser og lokalavisene med sin lokal kjennskap utfylte hverandre godt.

– Lokalavisene ga oss helt nye kilder og stemmer i de lokalmiljøene som NRK ikke hadde klart å finne fram på egen hånden, sier Svendseid.

– En skattkiste

Redaktør i Vest-Telemark Blad, Øystein Øygarden, forteller at de også tidligere har skrevet om tematikken, men at samarbeidet ga dem et unikt datamateriale.

– Nå hadde vi en skattkiste med et enormt datagrunnlag. For oss var det en stor mulighet som vi ønsket å forankre på huset, og vi fikk med alle. Selv om det kunne ta tid og trafikken ville gå ned, så ønsket vi å prioritere det, forteller Øygarden.

I løpet av de første månedene publiserte Vest-Telemark Blad 20 saker, og har fått ut rundt 30 saker.

Blant dem ligger også det de kaller for «klassebilde-saken».

Her tok de utgangspunkt i et klassebilde fra 10-klasse Åmot skule fra 2006 og så på hvor mange av elevene på bildet som var igjen i bygda.

Selv om arbeidet med å finne og snakke med alle var tidkrevende, ga det resultater.

Det er så langt den enkeltsaken som har gitt flest nye abonnenter for avisen.

– Det var mange som leste saken, og vi fikk mange gode tips videre til andre gode saker. Vi liker å kalle lokalavisen et brev hjemmefra, så for oss er utflyttede telemarkinger viktig. Jeg tror lokalavisen kan gjøre det lettere å flytte hjem igjen om man følger med på hva som skjer hjemme, sier Øygarden.

Lokalavisen publiserte artikkel på både norsk og polsk: – Artig eksperiment

– Unikt blikk

SUJO definerer seg selv som «matchmakeren» og bindeleddet i samarbeidet med NRK og lokalavisene.

Deres oppgave var å gi lokalavisene verktøyet for å gjennomføre den undersøkende journalistikken.

– Datamaterialet var et middel, ikke et mål. Journalistikk handler om å stille spørsmål, også til datamaterialet. Du kan ikke lempe et datasett på noen og tenke at du skal få gode journalistikk. Man må gjøre mer enn det, sier Kristine Holmelid, reportasjeleder ved SUJO.

SUJO lagde Norges største redaksjon, hvor de hadde daglige digitale redaksjonsmøter med journalister fra de ulike lokalmediene.

Her veiledet de journalistene med faglig kunnskap om kompetanse.

Holmelid forteller at hun har fått gode tilbakemeldinger fra alle som deltok. Samtlige har også svarte at de ser behov for enda mer kompetanse.

Hun er klar på at dette er undersøkende journalistikk:

– Dette er et unikt datasett, med data som er hentet inn for prosjektet. I tillegg er dette en ny type samarbeid, der alle lokalmediene sammen utforsker disse dataene.

Hun peker også på at flere av redaksjonene har jobbet undersøkende med datamaterialet.

– De har brukt ulike metoder, som å analysere datasettet, sendt innsynskrav og brukt sin lokalkunnskap for å utforske bestemte temaer og saker i sitt nedslagsfelt. Til sammen blir dette et unikt blikk på hvordan Norge er i ferd med å bli forgubbet, sier Holmelid.

Bakgrunnen for hele prosjektet er for øvrig tall som Statistisk sentralbyrå la fram i 2019, som viser at befolkningen blir stadig mer sentralisert, til tross for mange kommuners tiltak for å snu trenden.

Materialet har aldri før blitt sammenstilt på den måten, og dette ble til «Den store folkevandringen».

Lokalavisene roser graveprosjekt-samarbeidet med NRK: Har saker for flere måneder planlagt