Dette betyr valg­resultatet for medie­bransjen: – Det er nok av utfordringer å ta tak i

Sent mandag kveld ble det klart at det blir regjeringsskifte, da Arbeiderpartiet (Ap), Senterpartiet (SP) og Sosialistisk Venstreparti (SV) klarte å skaffe rødgrønt flertall.

Medier24 har spurt medieorganisasjonene hva valgresultatet har å si for mediebransjen de neste fire årene.

Krafttak for innsyn og faste ansettelser

Økt pressestøtte og mindre midlertidige

– De partiene som nå ser ut til å danne en regjering, har lovet en god mediepolitikk, og vi har selvsagt forventninger til at de leverer på dette. For oss og mediebransjen er det viktig med et bredt politisk flertall for en langsiktig mediepoltiikk, sier leder i Norsk Journalistlag (NJ), Dag Idar Tryggestad til Medier24.

Han mener mye vil handle om økonomi, men også om å gjøre hverdagen lettere for journalister.

– Det er ingen tvil om at medier med knappe ressurser i dag bruker mye tid på å kjempe for å få tilgang til informasjon i viktige saker. Og her er det viktig at det jobbes med mer åpenhet og innsyn, sier han, og legger til at de ser for seg en økning i mediestøtten:

– Det er viktig for oss at mediestøtte er en demokratistøtte og ikke en næringsstøtte. Og det ble argumentert i mediemangfoldets rapport at det er behov for en samlet økning i mediestøtten.

Han forteller at NJ også har forventninger til den årlige redegjørelsen om medienes posisjon.

Klagestorm mot NRKs valgdekning etter Helgheim-oppfordring

– Det kommer til å bli en viktig redegjørelse, og vi håper den vil bygge opp om det vi har jobbet mye for.

– Det er også viktig at partiene jobber for en regulering av internasjonale giganter. Det er et spørsmål heller ikke bransjen har svaret på, men sammen med politikerne skal vi jobbe for å finne gode løsninger der, sier Tryggestad.

– Og så er det viktig for NJ at den nye regjeringen strammer inn bruken av midlertidig arbeidskraft. Der er mediebransjen hyppige brukere, og mange av de partiene som nå ser ut til å danne en regjeringen vil endre på dette, og det er vi glade for.

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, mener det fremdeles er tidlig å si hva dette vil si.

– Vi kommer til å jobbe opp mot den regjeringen som skal tiltre allerede fra start for å få mediepolitikken inn på de sporene vi mener de skal være på, sier han til Medier24.

DEBATT:

Mediestøtten må brukes til innovasjon, digitalisering og gravende journalistikk

Vil utvide kulturministerens stilling

Administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening (MBL), Randi S. Øgrey, mener mediepolitikken er blitt viktigere de siste årene.

– Mediepolitikk er blitt demokratipolitikk og favner mye bredere. Gjennom pandemien har redaktørstyrte medier blitt viktigere. Derfor ønsker vi oss en regjering som griper offensivt fatt i utfordringene som bransjen står i. Det er nok av utfordringer å ta tak i, sier Øgrey til Medier24.

Hun foreslår derfor å utvide kulturministerens stilling.

– Vi ser at å ha mediemangfold er avgjørende for å gi folk god informasjon, innsyn og oversikt. Derfor ønsker vi oss en kulturminister i litt større format. En kultur- og demokratiminister som går offensivt mot utfordringen som bransjen står i, som forstår digitaliseringen. og går offensivt frem i kampen mot tech-gigantene, sier Øgrey.

– Hvem er din favoritt til å ta over posten som kulturminister?

– Den personen jeg ønsker meg, er en person med makt og gjennomføringsevne, som klarer å få gjennomslag. Det er utrolig viktig. Ministeren kan komme fra flere partier, men det må være en som ser det rike mediemangfoldet.

– Har du noen navn til meg?

– Nei, det har jeg ikke.

Har verdens beste lovverk, men følges ikke

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, har også troen på bedre mediepolitikk fremover.

– Jeg tror dette gir en mulighet for at vi får en regjering som kan løfte mediepolitkken ytterligere. Jeg håper og forventer at vi får en regjering som ser behovet for større åpenhet og gode rammebetingelser for mediebransjen, sier Floberghagen til Medier24.

– Hva synes du om den mediepolitikken den borgerlige regjeringen har ført?

– Jeg synes mye bra har vært gjort, særlig knyttet til momsfritak og disse rammebetingelsene. Jobben er likevel ikke gjort. Samtidig synes jeg de har vært altfor dårlige på åpenhet og innsyn. Gjennom pandemien ble det for oss særlig tydelig at vi har verdens beste lovverk for offentlighet, men at det i for liten grad følges.

– Men det har jo også vært masse kommunikasjon mellom mediene og politkerne - ja, nærmest hver dag?

– Ja, og det har vært bra, men jeg tror ikke vi skal forveksle kommunikasjon med innsyn. Det er forskjell, og lettere å kommunisere enn å gi innsyn i noe man ikke vil.

– Hvem er din favoritt til å ta over posten som kulturminister?

– Jeg tror ikke jeg vil peke ut noen i dag. Men jeg tror den nye kulturministeren fortsatt må ta ansvar for mediefeltet, og virkelig evne å løfte dens utfordringer, og å få tilstrekkkelig gjennomslag.

Regner med at holder løftene sine

Generalsekretær i Landslaget for Lokalaviser (LLA), Tomas Bruvik, synes det blir spennende å se hva valgresultatet vil bety for mediebransjen.

– VI i LLA har hatt en veldig fin utvikling under de som har styrt de siste åtte årene, og spesielt de minste har hatt et stort løft. Nå håper vi inderlig at et nytt regime fortsetter med det løftet. Det regner vi med da de har lovet dette, sier Bruvik til Medier24.

– Hva blir det viktigste punktet for dere?

– Videre løft i pressestøtten. Så blir det viktig med en lavere egenandel på innovasjonsstøtten. For mange av de minste er det umulig å søke på den, da den høye egenandelen gjør det veldig vanskelig. Innovasjonsstøtten er viktig for vår avisgruppe.

– Det er blir også viktig å sikre at papiravisen kommer ut i flere år fremover, legger han til.

– Blitt stigmatisert historisk

Administrerende direktør i Fagpressen, Per Brikt Olsen, viser til at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har snakket positivt om mediebransjen de siste månedene.

– Jeg tror at de signalene vi har hørt fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fra Arendal er oppløftene for bransjen. Det er ingen tvil om at de to partiene signaliserer klart at de ser viktigheten av redaktørstyrte medier, sier Olsen til Medier24.

Han mener den neste kulturministeren må se rammebetingelsene for fagpressen.

– Det forrige regjeringen fikk endelig dybdejournalistikken også inn under momsordningen. Men vi er enda ikke inne i innovasjonsstøtteordningen.

Olsen har forventninger om at en ny regjering må evaluere og følge opp rammevilkårene som ligger til grunn i dag raskt.

– Vi har 750 skrivende redaktører og journalister. Det er en del VG og Aftenposten redaksjoner. De må sørge for at redaktørstyrt journalistikk for likeverdig rammevilkår. Vi har blitt stigmatisert historisk, selv om det har blitt bedre de siste årene.

DEBATT:

Når NRK tar valget for velgerne