Krafttak for innsyn og faste ansettelser

En av de aller viktigste sakene for Rødt den kommende stortingsperioden er å utvide og styrke det norske demokratiet. I vår demokrativisjon er en mangfoldig, fri og uavhengig presse helt essensielt. Det vil Rødt sikre, blant annet gjennom tre viktige grep:

• Å øke pressestøtten generelt og sikre at en stor del av økningen kommer lokale medier til gode.
• Et krafttak for å bedre arbeidsvilkårene og sikre flere faste ansettelser for de som faktisk skaper norsk journalistikk, nemlig journalistene.
• En helt ny politikk for innsyn på alle nivåer, som gir journalistikken helt nye muligheter til å gå makthaverne etter i sømmene.

Pressestøtten skal sikre gode rammevilkår for en mangfoldig medieflora. I en situasjon med stadig større maktkonsentrasjon hos landets aller rikeste, er det viktigere enn noen gang at ikke media blir enda mer avhengig av den økonomiske makteliten. Pressestøtten er en viktig mekanisme for å hindre at det skjer. Rødt vil øke pressestøtten på alle nivåer, men vil ha størst økning til lokalmediene. I Norge har lokalmediene spilt en helt unik og positiv rolle i samfunnsutviklingen, spesielt i distriktene, men det må gjøres mer for å bevare og videreutvikle denne samfunnsinstitusjonen som er så viktig for levende lokaldemokrati og levende lokalsamfunn over hele landet.

Media må styrkes så demokratiet forblir sterkt

En fri og uavhengig presse avhenger av frie og uavhengige journalister. Selv om journalistikken har en helt spesiell funksjon i demokratiet, står de som jobber i bransjen overfor mange av de samme utfordringene som de som jobber i andre bransjer. En av dem er muligheten til å få en fast jobb. For mange betyr fast ansettelse både trygghet og frihet, mens ufrivillig oppdragsjobbing og ringevikariater betyr det motsatte. Når folk presses inn i utrygge arbeidsforhold som likner mer og mer på moderne løsarbeid, undergraves også demokratiet på arbeidsplassen. For når man mister sikkerhetsnett som sykepenger, oppsigelsesvern og fast inntekt, mister man også både frihet og medbestemmelse i arbeidssituasjonen -det gjelder enten du er lærer, industriarbeider eller journalist.

Mange journalister opplever at tidkrevende maktkritisk journalistikk kan koste mer og gi mindre profitt enn lettvint sladder, og at presseetikk av og til kan stå i veien for maksimalt med klikk. Norske journalister har en imponerende yrkesetikk, men det å stå opp mot klikkjag og for uavhengig kvalitetsjournalistikk blir fort for risikabelt, når sjefen bare kan slutte å gi deg oppdrag hvis du blir for «vanskelig».

Utviklingen der stadig flere presses inn i moderne løsarbeid, har foregått over flere tiår gjennom skiftende regjeringer, uten at noen har tatt tilstrekkelig grep for å snu utviklingen. Rødt vil selvsagt at de som ønsker å jobbe som frilansere skal ha mulighet til det og få best mulig betingelser. Men vi kommer ikke utenom et krafttak for å sikre at flere arbeidstakere som ønsker får rett på faste ansettelser. Heldigvis er det nå innen rekkevidde. Det siste året har Rødt fremmet to forslag som vil sikre nettopp dette gjennom reguleringer som begrenser arbeidsgivers mulighet til å pålegge arbeidstakere å jobbe som oppdragsgivere. Forslagene ble nedstemt av det borgerlige flertallet, men vi fikk med oss de rødgrønne partiene som etter alt å dømme vil få flertall etter valget. Da kan disse regelendringene bli virkelighet og sammen med Rødts forslag om økt pressestøtte legge grunnlag for tryggere arbeidsforhold i mediebransjen og enda friere og bedre journalistikk.

Skal journalistikken fylle sin funksjon i demokratiet, å gå makthavere etter i sømmene, er journalistene avhengige av tilgang til informasjon. Under denne regjeringa har utviklingen gått i helt feil retning. Rødt var krystallklare i vår fordømmelse av regjeringas varslede forsøk på å frata offentligheten innsyn i regjeringsmedlemmers elektroniske kalenderoppføringer, som heldigvis ikke førte fram. Det er bare de rike og mektige som kan vinne på at deres møter med regjeringsmedlemmer kan holdes skjult for pressen og offentligheten –folk flest og demokratiet er taperne. Skal offentlighetsloven endres bør det være i motsatt retning –å lovfeste innsyn i hvem ministrene skal møte. Rødt støtter også forslaget fra Pressens Offentlighetsutvalg om å innføre begrunnelsesplikt ved avslag på søknad om innsyn i organinterne dokumenter.

I tillegg har Rødt i vårt program blant annet foreslått å styrke:

• innsynsrettrett i budsjettprosesser
• styrke kommuneloven med mer offentlighet og innsynsrett
• at offentlighetsloven og forvaltningsloven skal gjøres gjeldende for alle som driver med offentlige tilskudd, samt at fagforeninger og tillitsvalgte får innsyn
• offentlig innsyn i offentlig forvaltning som påvirker miljøet

Bisart valgkampstunt fra Rødt: Satte inn dødsannonse i avis og inviterer til begravelse

Få, om noen, beslutninger kan gi så alvorlige konsekvenser for så mange mennesker, som beslutninger om å gå til krig. Dessverre er også dette politikkområdet der skiftende regjeringer har gått lengst i å begrense demokrati og åpenhet. De siste 30 årene har Stortingspartiene fra Frp til SV, sendt norske styrker ut i USA- og NATO-ledete angrepskriger med katastrofale konsekvenser for millioner av uskyldige i Afrika og Asia. De regjeringsnedsatte utvalgene som evaluerte Norges deltakelse i Libya-krigen og Afghanistan-krigen gir begge grunnlag for å konkludere at media ikke fylte den rollen journalistikken er tiltenkt i demokratiet. De kritiske spørsmålene om hva bombing ville føre til og om egeninteressene bak stormaktenes ønske om å angripe tidligere vestlige kolonier –ble ikke stilt. Motforestillingene og motstemmene ble ikke løftet fram. Rødt mener en vesentlig forklaring er regjeringenes misbruk av adgang til hemmelighold –ikke for å beskytte nasjonal sikkerhet, men for å kunne presse gjennom risikabel og uansvarlig krigføring uten pågående journalister og uten åpen debatt. Gjennom misbruk av hemmelighold lyktes regjeringene i å holde demokratiet unna noen av samfunnets aller viktigste beslutninger. Da Rødt kom inn på Stortinget i 2017 gjorde vi slutt på den klamme stillheten om norsk krigføring i utlandet. I fjor fikk vi flertall for å endre mandatet til Harberg-utvalget som utredet Stortingets kontrollfunksjoner, til å inkludere sikkerhets- og utenrikspolitikken, slik at utvalget kunne komme med rekke viktige anbefalinger for å sikre mer åpenhet i spørsmål om norsk krigsdeltakelses. Rødt vil presse på for at disse anbefalingene skal følges etter valget.

Men skal vi sikre gode arbeidsvilkår og skikkelig innsynsrett, som er så nødvendig for en uavhengig presse og et velfungerende demokrati, er det ikke nok med ny regjering. Det trengs et skikkelig retningsskifte. Et rekordsterkt Rødt er den beste måten å slå tilbake mot moderne løsarbeid, få flere faste stillinger og sikre den innsynsretten som trengs for å gå makthaverne etter i sømmene om alt fra kommunepolitikk til ministermøter og NATO-krig.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.