Mandag ettermiddag ble det kjent at Are Søberg, kanskje mest kjent for Facebook-profilen Sløseriombudsmannen, blir kommentator i Nettavisen.
De siste ukene har det oppstått stor offentlig debatt om Søberg og Ytringsfrihetskommisjonen.
Da kommisjonen ba Søberg uttale seg i en høring,trakk organisasjonen Norske Dansekunstere seg fra å stille i den samme høringen. De fikk også støtte for sin misnøye med kommisjonen, av i alt 15 andre kunsterorganisasjoner.
På sosiale medier har flere, deriblant journalistene Linn Stalsberg og Erle Martine Sørheim stilt spørsmål ved at Nettavisen og sjefredaktør Gunnar Stavrum, ansetter Søberg.
Stavrum er nemlig gift med Ytringsfrihetskommisjones leder, Kjersti Løken Stavrum.
Sørheim skriver:
«Sløseriombudsmannen er en kjiping, men kunstnere må også tåle hard (og useriøs) kritikk. Rolleblandingen blir derimot unektelig lett absurd når kommisjonslederens mann engasjerer førstnevnte som spaltist».
– Gammelmodig debattriks
Selv skjønner Stavrum lite av skeptikernes innvendinger.
– Det er et gammelmodig debattriks, om noen tror at en mann og en kvinne som er tett knyttet sammen, og som har to forskjellige funksjoner i samfunnet, ikke kan ha ulike roller og tanker om et tema, sier Stavrum til Medier24.
Og legger til:
– Kjersti spør ikke meg om hva hun skal gjøre som leder for Ytringsfrihetskommisjonen, på lik linje med at jeg ikke spør henne hva jeg bør gjøre som sjefredaktør i Nettavisen.
Han understreker også at han og Løken Stavrum er godt vant med å balansere jobb- og privatliv.
– I hele perioden vi har vært gift, har vi jobbet for konkurrerende medier og konsern. Vi er ganske vant med å ikke dele hemmeligheter fra jobben med hverandre.
– Men kan du forstå at enkelte som står på utsiden og kikker inn, mener dette virker som litt uheldig samrøre?
– Nei. Hvis de ser det slik, mener jeg de må pusse brilleglassene. Are Søberg har vært gjest i podkasten vår, Stavrum og Eikeland, lenge før dette dukket opp.
– Disse tingene har ikke noe med hverandre å gjøre, men kunstorganisasjonene har bidratt til å gi sløseriombudsmannen en kjent posisjon i norsk offentlighet, svarer Stavrum.
Og fortsetter:
– Vi slår da to fluer i en smekk. Søberg er flink på temaene sine, og er blitt landskjent for å være opptatt av dem. Det har ingenting å gjøre med at han var med på en høring i Ytringsfrihetskommisjonen, sier Stavrum.
– Må pusse brilleglassene
På spørsmål om hvorfor han ønsket å ansette Søberg, sier sjefredaktøren:
– Nettavisen har i en årrekke fokusert på tematikken omkring offentlig sløsing. Jeg mener dette er en blindsone for norske medier, der et vanlig narrativ er at man finner et problem, og spør hva staten skal gjøre for å løse dem, og om politikerne kan bevilge penger.
– Imidlertid er fokuset rundt offentlig sløsing mye mindre. Med denne historikken, mener jeg det er naturlig for oss å engasjere Søberg, sier han.
– Hvordan står det til med den norske ytringsfriheten, slik du ser det?
– Generelt sett mener jeg at det står veldig bra til med ytringsfriheten i Norge. Sommerens merkelige debatt om Søberg og kunstnere er et feilskjær, som vi vel er i ferd med å gjøre oss ferdige med, sier Stavrum til slutt.
