Til tross for pandemi og annonseflukt fra norske aviser, leverer Amedia-eide Nettavisen et knallsterkt årsresultat for 2020.
Årsregnskapet som Medier24 har fått innsyn i viser at Nettavisen endte på et driftsresultat på 14 572 592 kroner i 2020 - mot 2 126 442 kroner i 2019.
Ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum, er storfornøyd med å kunne presentere resultatet.
– Fjoråret var et helt sinnssykt år. Den 13. mars så jeg ingen lyspunkter for å selge annonser og tenkte at dette ville gå i dass. Men jeg så lyst på journalistikken, forteller Stavrum til Medier24.
Ser at annonser på nett blir viktigere
Da korona-pandemien traff annonsemarkedet i mars i fjor, valgte flere mediehus å permittere ansatte, ettersom de økonomiske utsiktene var usikre.
Stavrum forteller at Nettavisen aldri var innpå den tanken.
– Vi sa til alle at det ikke blir noen permitteringer hvis alle jobber hardt. Det skapte et slags samhold som gjorde at alle de inntektsskapende avdelingene kastet seg rundt og begynte å jobbe intensivt.
Mange av avisene som ble rammet av nedstengningen var avhengig av inntektene fra annonser i papiravisen.
Nettavisen er snart 25 år. Stavrum mener dette viser at det nå holder på snu når det gjelder lønnsomhet på nett.
– I 22 år det vært et handicap å bare være en nettavis, da alle konkurrentene har hatt kostnader på papir som de har nærmest kunne bruke gratis på nett. Men de siste tre årene har jeg tenkt at mange aviser ser på papirutgaven som en stein rundt halsen som det er godt å ikke ha, sier Stavrum og fortsetter:
– I tidligere nedgangsperioder er det gjerne nettannonseringen som har vært lettest å kutte. Men nå ser det ut som at det er nettet man beholder. Nå er vi nok kommet på et punkt hvor internettannonsering er den viktigste bærebjelken for mange selskaper.
På spørsmål om hvordan han forklare økningen, utover et samhold internt i mediehuset, viser Stavrum til at Nettavisen har flere bein å stå på.
– En del av suksessen til vår forretningsmodell er å aldri være avhengig av enten opplag eller bare annonser. Når annonsemarkedet i perioder går dårlig, har vi sportsspill og nettbutikk.
– Hvis du ikke vil betale for annonsering, så har vi andre ting som går like bra. I fjor var det litt tenning på alle sylinderne samtidig, sier Stavrum.
Sunn vekst
Samtidig som driftsinntektene økte fra 114 millioner kroner i 2019 til 138 millioner kroner i 2020, økte også kostnadene med over ti millioner kroner.
Stavrum viser til at den del av utgiftene er knyttet til veksten, som kjøp av kommersielle tjenester fra Amedia, samt provisjon internt i Nettavisen på salg.
De har også økt bemanningen for å svare på pågangen, selv om Stavrum understreker at de har holdt tilbake.
– Men vekst betyr også vekst i både inntekter og kostnader, og fallhøyden blir desto større. Derfor er det fint å kunne si at vi også i år er betydelig foran fjoråret. Jeg tror vi har en sunn vekst, sier Stavrum og peker på at de har hatt overskudd i 11 år på rad.
I fjor utbetalte Nettavisen 21 454 732 kroner i konsernbidrag til Amedia, som sitter noen etasjer over Nettavisens lokaler i Akersgata i Oslo sentrum.
– Jeg synes det er deilig at jeg har nesten 80 millioner kroner i fordringer på konsernet. Så hvis de ikke oppfører seg oppe i åttende etasje så får jeg riste treet og få igjen pengene, ler Stavrum før han fortsetter:
– Men jeg synes ikke noe rart at konsernet har finansforvaltningen ett sted. Så lenge det ikke er mine penger, så lever jeg godt med at pengene forvaltes av de som lever av å forvalte penger.
