(ARENDAL): Denne uken var mediepolitikerne fra Arbeiderpartiet (Ap), Senterpartiet (Sp) og Høyre, samt statssekretæren i Kulturdepartementet for Venstre invitert til mediepolitisk grill med medieorganisasjonene.
Leder i Norsk Journalistlag, Dag Idar Tryggestad, kom med to utfordringer til politikerne:
Han ønsker tiltak som treffer hele mediebransjen, også der hvor det er mest behov.
Ett av de konkrete forslagene er en utredning til forslaget om å fjerne arbeidsgiveravgiften, slik mediemangfoldsutvalget foreslo i 2017.
Arbeidsgiveravgift er en skatt som arbeidsgivere må betale for sine ansatte som en del av finansieringen av folketrygden.
Tryggestad ønsker også at at staten skal bidra med mer penger til kompetanseheving og innovasjonsstøtte.
– Mediene, og særlig de mindre, står framfor et stort digital- og kompetanseløft. Hvordan vil dere økonomisk stimulere til mer innovasjon, og støtte oppunder de institusjonene som legge til rette for kompetanseheving?, var utfordringen fra Tryggestad.
Da poltikerne ble spurt om de ville innføre fritak for arbeidsgiveravgiften, rakk både Sp og Venstre opp hånden.
– Dette må gjelde kun på journalistiske produkter og vi kan diskutere innretningen. Men så lenge bransjen selv mener at dette vil være et effektivt tiltak i en midlertidig periode i kampen mot tek-gigantene så stiller vi oss bak det, sa mediepolitiske talsperson i Sp, Åslaug Sem-Jacobsen.
Men på direkte spørsmål om hun kunne garantere fritak om Sp fikk finans- eller kulturministeren etter høstens valg, kunne Sem-Jacobsen bare garantere en utredning.
Selv om Venstre ikke gikk inn for forslaget i 2017, svarte statssekretær i Kulturdepartementet, Emma Lind, at de er åpne for å se på skattefritak i en midlertidig periode.
Mediepolitisk talsperson i Ap, Trond Giske, var på sin side klar på at et fritak for arbeidsgiveravgift ikke var på deres liste.
Han viser til de store mediekonsernene Amedia og Schibsted, som leverte økonomisk overskudd i fjor.
– Det har vært en tøff omstilling, men det er ikke trange økonomiske tider. Lederlønningene i de store avisene ligger mellom 250 prosent over lønningene på Stortinget, til 6-7 millioner på de aller høyeste, sa Giske.
– Den er rundt 8000 journalister i Norge. Hvis man tar bort NRK-støtten, så bruker staten rundt 400 000 per journalist-årsverk. Jeg tror det er høyt nok. Vi skal stille opp i krisetider og holde langsiktige og stabile rammer, fortsatte han.
Mediepolitisk talsperson i Høyre, Tage Pettersen, er med på at et midlertidig fritak kan være en del av en større verktøykasse for mediene i krisetider.
Han tror derimot ikke at et fritak vil virke stimulerende til nytenkning og innovasjon, og ønsker ikke en generell ordning.
– Hvis vi skal bruke mer penger på mediene, så har vi mer treffsikre tiltak som stimulerer til innovasjon, digitalisering og gravende journalistikk. Dette er langt høyere på min liste enn å fjerne en arbeidsgiveravgift, sa Pettersen.
Han er redd for at en slik ordning vil utfordre andre bransjer til å komme etter.
– Mediestøtte er demokratistøtte
Leder i Norsk Journalistlag (NJ) Dag Idar TryggestadFoto: Torill Henriksen
I etterkant debatten var Tryggestad fornøyd med responsen fra politikeren når det gjaldt innovasjon og kompetanse.
– Hele panelet signaliserte at dette var noe de ville prioritere i det kommende budsjettet. Det er veldig gledelig. Jeg tror et kompetanseløft i hele mediebransjen vil bli viktig fremover, sier Tryggestad til Medier24.
Samtidig savner han at politikerne ser på mediestøtte som demokratistøtte.
Han ønsker at de skal skille mellom støtte til bransjene som er med på å bygge opp under demokratiet, og det som er ren næringsstøtte.
– Pandemien har vist at mediene har vært viktig for å opprettholde tilliten mellom befolkningen og beslutningstakerne. Det forsterker argumentasjonen om at mediestøtte er demokratistøtte. Det gjør det mulig å innføre ordninger som ikke andre bransjer får, sier Tryggestad til ankepunktet mot å innføre fritak mot arbeidsgiveravgiften.
– Før man avviser det, så mener jeg det bør utredes.
