Antall klager til PFU skutt i været: – Redaksjonene har en jobb å gjøre

PFU-leder Anne Weider Aasen mener mange redaksjoner bør sette seg forsetter for året som kommer, og ber mediene bli flinkere til å kontakte angrepne part.

Torill Henriksen Journalist

Publisert 13.01.2021 - 11:30 Sist oppdatert 13.01.2021 - 11:51

Denne artikkelen er over to år gammel.

Onsdag la Norges Presseforbund frem sin statistikk for Etikkåret 2020.

Tallene viser at antallet klager til PFU øker kraftig. I fjor meldte PFU at de hadde mottatt rekordmange klager, med 575 klager inkludert avviste klager. I 2020 var har tallet økt til 729.

Mange avvisninger

PFU-leder Anne Weider Aasen sier i fremleggingen at antall klager har skutt i været de siste ti årene, og legger til at det i år var bare 251 av sakene som gikk til behandling.

– Det er mange grunner til at saker blir avvist. I 193 av sakene er det manglende samtykke som gjør at de blir avvist. Det er ganske mye, sier hun og påpeker at det viser at det er stor oppmerksomhet rundt klageordningen.

– Men det er altså slik at det er den som er direkte berørt som kan klage.

Statistikken viser også at antallet klagesaker løst i minnelighet har gått ned, fra 38 i 2019, til 23 i 2020.

NRK og Finansavisen er felt mest i PFU i år - VG frikjent flest ganger

Weider Aasen påpeker at det i PFUs vedtekter står at redaksjonene skal tilstrebe minnelig ordning.

– Her mener vi redaksjonene har en jobb å gjøre. Det er en fordel at man kommer til enighet med klager før en man kommer til en full behandling i PFU. Her tenker jeg alle kan ha gode forsetter for året som kommer.

Åpenbart at mediene kan bedre

Som Medier24 meldte allerede i desember var det i 2020 flest fellelser på punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.

I 13 tilfeller ble klager ikke kontaktet før publisering. I 5 tilfeller ble klager ikke forelagt det konkrete innholdet. I tre tilfeller gjaldt det oppfølgerartikler. I to tilfeller er imøtegåelsen ikke tilstrekkelig gjengitt og i et tilfelle er det manglende opplysning om fravær av angrepet part.

I sendingen påpeker Weider Aasen at mediene må lære av dette.

– Jeg mener det er åpenbart at mediene kan gjøre det bedre. Det burde være mulig å finne ut hvem som er den angrepne part. Og det er ikke slik at saken blir dårligere av å la den angrepne part blir hørt, snarere tvert imot.

Hun påpeker også viktigheten av å være åpen med angripende part.

– Det holder ikke å bare si «jeg trenger en kommentar» eller «har du tid til et intervju», den angripende part må få vite hva det går ikke.

Hun mener redaksjonen kan jobbe med dette, slik at tallene ikke ser slik ut neste år.

Weider Aasen rettet også fokus mot fjorårets sak mot Josimar, som ble meldt inn av generalsekretær Elin Floberghagen som brukte initiativ–retten.

Elin Floberghagen slakter Josimar i sin PFU-klage

– Jeg er veldig glad vi fikk denne saken opp på bordet. Det ga PFU en mulighet til å si noe utvetydig om kildevernet. Det er en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave ved å sikre tilgangen til vesentlig informasjon.

Weider Aasen avslutter med at hun håper mediene setter seg gode nyttårsforsetter.

– Så håper vi på vakrere tall neste år, sier hun.