NJ-lederen om krav i stillings­annonser: – Hvorfor skriver mediehus at man trenger førerkort?

(HASLE): Under Norsk Journalistlag sin samling for tillitsvalgte, Styrkeløft, var mangfold et av de store temaene.

I den anledning stilte Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen til samtale sammen med programleder Fredrik Solvang og NJ-leder Dag Idar Tryggestad om hvordan mediene må jobbe for å få økt mangfold både i redaksjoner og i spaltene.

– Jeg synes kanskje at det har skjedd mye riktig de siste to-tre årene, både med rekruttering og på kilder. Man har kommet en god vei på flerkulturelle, men det stopper opp med sånne som meg, sier Tryggestad.

KOMMENTAR:

Seks tips til redaktørar som vil bli rå på mangfald

Mister kandidater med førerkort-krav

Han legger til at mange mediehus har en jobb å gjøre når det gjelder stillingsutlysninger.

– Det handler generelt om et holdningsproblem. Hvis det fremstår at man ønsker seg de som er feilfri, søker ikke andre. For eksempel, hvorfor skriver mediehus at man trenger førerkort? Man mister mange gode kandidater hvis det skal være et krav.

Han forteller at han selv som lokalavisjournalist uten førerkort fikk helt andre kilder.

– Jeg måtte ta ferje til og fra jobb. I tillegg, siden jeg ikke hadde førerkort, haiket jeg med politi og brannvesen på vei til hendelser. Dette ga meg en helt annen tilgang.

Fredrik Solvang mener mangfoldsbegrepet fort kan bli en floskel.

– Man står i fare for å vanne det ut. Man kan putte hva man vil i begrepet, og hvis det til slutt skal romme nesten alle, har man gjort seg selv en bjørnetjeneste, sier Solvang, og legger til:

– NRK måles på minoritetsandel. Noen av mine sjefer var ganske ivrige for å huke av meg på det, for da ville prosenten stige kraftig. Men for meg er det meningsløst. Det er ikke så mye annet som er mangfold med meg enn hudfargen min. Hvis det er formelen, har vi ikke oppnådd noe, sier han.

– Ikke alle som er flerkulturelle brenner for å lage flerkulturelle saker

Ledergruppen i samme boligfelt

Anette Trettebergstuen var i samtalen opptatt av å heller bruke ordet representativt.

– Si heller at mediene skal være representative. For mange betyr mangfold kjønn eller hudfarge. Men det er mye viktigere at vi ser debatter og leser nyheter hvor kilder speiler samfunnet.

Tryggestad fikk spørsmål om han var fornøyd med mangfoldsarbeidet i organisasjonen.

– Vi fikk refs på landsmøtet for to år siden, og derfor har vi jobbet mye med det. Men vi har utfordringer og vi blir påminnet det. Blant annet for noen uker siden, da et årsmøte i Trøndelag var lagt til et lokale uten heis. Vi må være bevisste og minne oss selv på at vi skal tilrettelegge, sier han.

Tryggestad viste til sin egen avis, Bergens Tidende.

– Det var i en periode hvor alle i ledergruppen bodde i samme boligfelt og hadde de samme vennene. Men det er blitt mer mangfoldig nå, sier han.

KOMMENTAR:

Schibsted kan slå NRK på mangfold – om de bare følger bedre med i timen

– Lett å angripe

Solvang forteller også at han i sin rolle har opplevd å få mye hets.

– Både i Dagsnytt18 og i Debatten, og speiselt i starten. Det var nytt, det er lett å angripe, og siden jeg er «breial og brun» blir jeg lett å angripe. Men nå har det ikke nyhetsverdi lenger, og jeg merker at man går mer og mer på sak.

Tryggestad sier han er spent på hva neste års undersøkelse blant journalister vil vise.

– Vi skal nok ikke friskmelde bransjen. Det er mange som slenger mye dritt til journalister nå. I min posisjon får jeg ikke så mye, men det hender det kommer meldinger midt på natten av en entreprenør i Trøndelag som er sint fordi jeg beskytter «journalist-svina».

Trettebergstuen forteller at hun også opplever hets i sin rolle, og viser til at det har blitt mye lettere i dagens digitale hverdag.

– Da jeg ble politisk aktiv i ungdommen, skrev vi leserinnlegg i Hamar Arbeiderblad. Mange leste nok de og tenkte «hun er en skikkelig hore». Men så måtte de skrive et svar, printe det ut, og poste det. Og innen da hadde sinnet lagt seg. Nå er det tre tastetrykk unna, sier hun og legger til:

– Det å være likestillingsminister og jobbe med LHBTQ-spørsmål og trans-debatten er noe av det mest provoserende du kan drive med, det merker jeg. Det er ikke like mange som sender hetsende meldinger om finansiering av najsonalmuseet, sier hun.