NRK på Netflix, er det utenkelig?

Kulturminister Abid Raja vil innføre en avgift for internasjonale strømmegiganter, slik at de bidrar til å finansiere fremtidens norske filmer og tv-serier.

I den globale buffeten av innhold er det stadig mer krevende å sikre lokale delikatesser og inntekter:

«Når internasjonale strømmetjenester spiser store deler av det norske markedet, er det rett og rimelig at disse tilbyderne også bidrar tilbake til det markedet de opererer i», sa Raja nylig i sin digitale, filmpolitiske åpningstale for Tromsø Internasjonale Filmfestival.

Norsk tv- og filmbransje kjemper en kamp mot gigantene. Med pandemien og et kinomarked i knestående endrer medievanene seg enda raskere. De norske strømmetjenestene har fått flere seere, men konkurransen er beinhard.

Jeg satte julebrusen i vrangstrupen da Trondheims nye radiostasjon ønsket meg «Merry Christmas»

Netflix passerte nettopp 200 millioner brukere på verdensbasis. Fjorårslanserte Disney+ har ambisjoner om å bli enda større. Paramount+ kommer til Norge i mars og har lovet et «fjell av underholdning». I tillegg er HBO, Apple TV+ og Amazon Prime allerede i det norske markedet med voksende kataloger.

Nordmenn kan med andre ord strømme og seriefråtse seg gjennom både karantene og nedstengninger i overskuelig framtid.

Mens Raja nå vil at strømmetjenestene skal betale en del av omsetningen sin i avgift til norsk film- og TV-produksjon, presenterte hans forgjenger Trine Skei Grande et annet forslag bare for 1,5 år siden. Hun ønsket å tvinge strømmetjenestene til å lage norsk innhold.

For strømmetjenestene er gullstandarden egne produksjoner. Det er disse som promoteres og lages med mål om å nå ut til flest mulig. Inntektene fra brukerne pløyes inn i nye produksjoner, for å sikre den nødvendige strømmen av nytt innhold som de er avhengige av for å holde på brukerne.

Hjem til jul (Netflix) og Beforeigners (HBO) er norske serier som ofte blir trukket fram i diskusjonen om lokalt innhold. Seriene har lyktes å nå ut internasjonalt. Om de sier og forteller så mye om det norske samfunnet, er en annen diskusjon. Men det er naivt å ikke tro at et internasjonalt publikum legger føringer for fortellingene – at penselen blir bredere. Som et apropos kan det nevnes at det meste av innholdet på Netflix Nordic sin YouTube-kanal er på engelsk.

Mediebedrifter er ikke som andre bedrifter, kjære medieminister

Raja skulle nok også gjerne pålagt de store strømmetjenestene de samme kriteriene som NRK og TV2 må forholde seg til som allmennkringkastere – for eksempel å lage programmer for smalere grupper.

Men om du ikke kan slå dem, hvorfor ikke bli med dem? Kunne regjeringen og bransjen fått til en avtale der norske programmer og filmer blir tilgjengelig på de internasjonale strømmetjenestenes plattformer? NRK på Netflix, er det utenkelig? Eller TV 2 på HBO, for den saks skyld? Det ville ført til større mangfold og norsk andel på de store strømmetjenestene og mer penger til de som produserer seriene og filmene.

Hvis strømmetjenestene skal betale for at det lages norske filmer og tv-serier, vil de ha noe igjen for det. At de får vise innholdet på sin plattform, ville sørget for at flere fikk sett produksjonene, og strømmetjenestene kunne enklere oppfylt EU-direktivet fra 2018 om 30 % europeisk innhold i bibliotekene.

I Språkrådets rapport Språk i Norge kommer det frem at endringene i medievanene er størst blant de unge. Som en konsekvens av større bruk av sosiale medier og strømmetjenester, møter de mye mindre norsk enn tidligere. Hva om den strålende NRK-serien Rådebank kunne fått et enda større publikum på en av de store strømmetjenestene?

Tanken kan ikke være helt fremmed. NRK og andre norske mediehus og produsenter legger allerede mye av sitt innhold på YouTube. NRK 4ETG og FlippKlipp har bygd opp store følgerskarer der.

Til slutt handler det om å sikre at gode norske historier blir produsert og fortalt.