«From all of us at The Beat, we wish you a Merry Christmas», sier den generiske kvinnestemmen som nylig dukket opp på FM-båndet her i Trondheim. Jeg måtte sjekke to ganger at det faktisk lyste «Trondheims nye radiostasjon» fra skjermen i desembermørket. For dette var jo språklig sett ganske langt fra Tore Strømøy eller Are og Odin.
På nettsiden til radiokanalen, som allerede sender på Østlandet og Sørlandet, og som er en del av storbyradioselskapet Radio Metro, får jeg vite at det er «Christine fra New York» som presenterer. Artister, låter og julete lykkeønskninger fremføres altså nå på klingende amerikansk-engelsk på en nisjeradiokanal i Trøndelag.
På vegne av alle oss som synes det norske språket er verdt å verne om: Hva behager? Og, forresten: Hæ?
I Medietilsynets siste Barn og medier-undersøkelse går det frem at kun omtrent halvparten (56 %) av 17–18-åringene leser, ser eller hører nyheter på norsk. At engelsk innhold blir stadig mer vanlig å konsumere for de unge er tydelig når vi ser på bruken av YouTube – kun 14 % i gruppen 9–18 år ser flest norske videoer.
Jeg snakket nylig med et knippe NTNU-studenter som fortalte meg at stadig flere tar doktorgrad, eller «PhD», som de omtalte det som.
Engelsk-professor Annjo Klungervik Greenall ved NTNU slo allerede for 10 år siden fast at det skjer en «domeneovertakelse» i de høyere undervisningsinstitusjonene, hvor norske fagutrykk byttes ut med engelske.
Og mens vi tidligere lånte enkelte ord fra engelsk, som «yes» og «chill», har vi det siste tiåret tatt i bruk hele uttrykk og setninger. Det kan nok flere relate til. End of story.
Språkrådet og andre fagpersoner innen språk snakker ofte varmt om å fornorske ord – såkalt norvagisering (pønk istedenfor punk), eller å finne avløserord, som seriefråtsing (binge watching).
Jeg tror likevel at det aller viktigste for å bevare og utvikle et levende norsk språk, er å skape språkglede. Både staten, skolene og mediene har et ansvar for å sørge for at nye generasjoner har lyst til å bruke og utvikle norske målformer. «Eides språksjov» på NRK viser at det er mulig å lage både underholdning og journalistikk om språk, selv om programmet nok mest treffer en godt voksen målgruppe. Den norske serien Beforeigners (HBO) har trolig flere yngre personer sett. Serien utviste i sin første sesong stor oppfinnsomhet gjennom fantasifull lek med språket. Vi fikk blant annet servert ordet «trykkeplanke» om nettbrett, og flere ordtak, som: «Å få rydd på utsiden er lett, å få rydd på innsiden er en helt annen sekk med sild». Jeg lo i hvert fall godt.
NRK fikk i sommer kritikk for å bruke en automatisk nyhetsoversetter med en svært stakkato måte å lese opp nyheter på. Det er et sunnhetstegn når språk og formidling engasjerer.
Skal The Beat først snakke engelsk til trønderne, bør de iallfall kjøre trønderengelsk-varianten. I disse adventstider er den faktisk en favoritt i hele landet.
Hey, that’s a good vending! Merry jul!
