Andreas Ryen Eidem oppsummerer medieåret - og kommer med noen spådommer for 2024.
Foto: Marco Antonio Villabrille Serrano / Torill Henriksen
SKRÅBLIKK:
Venter sju magre eller sju fete år? Dette vil prege medieåret 2024
«Her er sju spådommer for medieåret 2024, basert på sannhet, løgn og dårlig hukommelse», skriver Andreas Ryen Eidem.
Først, gratulerer til Medier24, E24, Kode24, Nord24, og andre 24-hus, – neste år er deres. I turbulente tider må vi feire det vi kan.
Men hva ellers kan vi vente oss neste år? Her er sju spådommer for medieåret 2024, basert på sannhet, løgn og dårlig hukommelse.
1. Stopp pressen!
Digitaliseringen er fullendt og trykksverten vil snart størkne for godt – nå stopper faktisk pressen. Polaris Media vil i løpet av første halvdel av 2024 legge ned sitt trykkeri i Trondheim. Å levere ut papiraviser er verken økonomisk eller økologisk bærekraftig lenger. Mange reduserte utgivelsesdagene i år, og neste år vil enda flere mediehus kutte. Men vi vet allerede hvem som blir de siste til å stoppe pressen – Morgenbladet. Schibsted tar det et skritt lenger og skiller ut nyhetsvirkskomhetene i et nytt selskap som ikke lenger skal være på børs. Hvordan blir tiden Etter Børs? Det kunne kanskje DN skrevet om før i tida.
2. Ai ai, my captain!
Roboter har i flere år levert fotballreferater og raske næringslivsnyheter, men nå bruker mange mediehus kunstig intelligens til å levere innhold og nyheter med lysets hastighet. Chat GPT ble lansert 30. november 2022, men allerede i år var det stor overvekt av AI-prosjekter da NONA skulle dele ut priser til mediehus og enkeltpersoner som har løftet digitaljournalistikken. Og 2024 tegner til å bli året hvor AI virkelig vil bli omfavnet av pressen. Kan AI erstatte journalister? Chat GPT 3.5 svarer: «ChatGPT og andre AI-verktøy ikke er i stand til å erstatte journalister fullstendig. Mens AI kan være nyttig for å utføre visse oppgaver, har den fortsatt begrensninger når det gjelder kreativitet, dømmekraft, emosjonell intelligens og den menneskelige evnen til å forstå komplekse kontekster.» Det var da enda godt.
3. Innhold med og uten grenser.
NRK bygger opp sitt eget innholdsunivers for lyd, NRK Radio, der podkaster og live-radio lever side om side, men får tyn av kodere for å isolere seg på egen plattform. Schibsteds PodMe har skalert opp voldsomt med sin kjendistunge satsing, men går i minus så det suser. Så hva burde de gjøre? Mediene må produsere grenseløst innhold! Se til Wolfgang Wees fem timer lange prateseanser om nesepusting og kjøttspising. På Twitch er det anbefalt å strømme økter på 3–4 timer og de beste strømmedagene er lørdag og søndag. Folket vil ha innhold! Hvem blir det første tradisjonelle mediehuset som bare lar skravla gå? Her må Giæver og Gjengen og andre brette opp ermene – og droppe helgefri.
4. Farvel Facebook-spredning!
NRK sier “Suck it Zuckerberg» og fjerner mange av sine sider på medieplattformen. Blant annet forsvinner alle distriktskontorenes Facebook-sider. I Nord-Norge har distriktskontorene bygget opp svært mange følgere, og redaktørene i nord tror dette vil merkes godt på trafikken til sakene deres. Kanskje kan de kontakte Dagbladet og spørre om råd? Dagbladet.no har nok lenge mistet mange lesere på grunn av Facebooks prioriteringer. Leser vi Metas forklaring på hva som gir spredning, er det innhold som brukerne finner verdifullt. AKKURAT NÅ skal jeg ikke si mer om det. Vil vi se flere synkende lesertall? Det blinker iallfall på fronten – og ikke bare hos Dagbladet.
5. Slankere staber og konferanser.
Medieøkonomien er tøff. Nær halvparten av nordmennene som opplyser at de har fått merkbart dårligere råd det siste året har sagt opp minst ett medieabonnement. Dårligere kjøpekraft og dyrtid rammer også avisene. TV2 må kvitte seg med journalister, og årsverk forsvinner også i VG, DN og NTB. Spørsmålet er om det vil være noen journalister over 60 år igjen når 2024 blir 2025. Samtidig er overgangsmarkedet hett. Mange av TV2s profiler sier takk for seg. Hvor ender de opp alle sammen? Vi får nesten bare se hva som skjer.
6. Pluss is king.
Fortsatt pusher mediene digitale abonnementsløsninger som gir oss tilgang på alt av innhold. Mikrobetaling, å kjøpe én enkelt artikkel, er fortsatt ikke mulig. Men en vill idé: Hva om et mediehus brøt ut av strømmen og tester det ut? Finansdirektør Knut-Arne Futsæter i Kantar Media forsøkte å bryte lydmuren på Høstmøtet til Norsk Redaktørforening: «Prisstrukturene må differensieres mer finmasket enn å kun tilby en full pakke, prøveperioder og tidsbegrensede studentrabatter», uttaler han. Hvem tar sjansen?
7. Alltid nyheter!
Tross urolige tider, dyrtid og vintermørke er det en ting vi med sikkerhet kan si, og det er at heller ikke neste år vil bli manko på nyheter. Den enkleste spådommen er derfor også en mulighet; nyheter vil det bli mye av i 2024. Spesielt for dem som lager nyheter om de som lager nyheter.
Godt nytt medieår!
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.