Klagen spurte hvilke etiske og juridiske vurderinger som var gjort i arbeidet med dokumentarserien.
Serien handler om Agnes Waade, og avdekker at hun ble seksuelt utnyttet av flere menn i bygda hun bodde i i Trøndelag. Også hvordan hun ikke ble fulgt opp av politi og lokalsamfunn er sentralt.
Det er Tore Strømøy som er programleder, og han sier i serien han startet på dette prosjektet allerede på 80-tallet.
Klagen kom inn da to av de fire episodene var publisert.
– For å kunne fortelle Agnes sin historie er vi helt avhengige av skriftlige kilder, sier programsjef i NRK, Kristian Karlsen.
Søkte om innsyn
Et av punktene i klagen var spørsmål om hvordan NRK hadde fått tak i pasientjournalen til Waade. Karlsen sier de har fått innsyn på vanlig måte.
– Vi har ikke fått alt vi har ønsket oss, men det juristene mener vi har krav på å få se.
Også dokumenter etter flere rettssaker, andrehåndsvitner og førstehåndsvitner danner grunnlaget for serien, forklarer han.
Rådsmedlem Jan Bøhler takket for en god redegjørelse.
– Det høres ut som om dere har hatt grundige vurderinger. Hvis vi skal forstå sånne ting som dette her, så er man nødt til å ha personlige eksempler, sier Bøhler.
– Dette er noe av det som har interessert meg mest som har kommet på NRK de siste månedene.
Mener Waades interesser ikke er ivaretatt
Rådsmedlem Anders Anundsen mener derimot saken er langt mer kompleks enn Jan Bøhler. selv om tematikken er viktig. Anundsen sier det fremstår mer som et prosjekt Tore Strømøy ville få ferdig, og at Agnes Waades interesser ikke er ivaretatt.
Anders Anundsen sitter i kringkastingsrådetskjermdump NRK
– Jeg hørte ikke Agnes sin stemme i forhold til de rettighetene hun har til å være privat og beskytte hennes personvern. Det gikk inn i hennes vanskeligste opplevelser i livet, uten at noen tok til orde for at dette kunne være problematisk. Ville hun at dette skulle resultere i en fire episoders serie på NRK i 2022?
Han setter også spørsmålstegn ved at det er brukt materiale som ble hentet inn for 30 år siden, og synes ikke NRK har reflektert godt nok over hvordan Waades interesser er ivaretatt i dag.
Ville ikke anonymisere
Kent Gudmundsen er enig med Anundsen.
– Når man skulle få fram denne åpenbare systemsvikten, kunne man ha oppnådd samme effekt ved å anonymisere eller brukt rollefigurer?, spør han.
– Svaret er nei på det. Vi skulle fortelle historien som allerede var kjent gjennom ukeblad og VG, men da vi kom over graverende informasjon som viser systemsvikten, har vi plikt til å vise det fram, sier Kristian Karlsen.
Han sier det er mye de ikke forteller, og mener de ikke peker på enkeltpersoner som gjerningspersoner i saken.
– Det har vært en vanskelig serie å lage, vi har hatt mange runder med etikkredaktøren.
Må se på helheten
Etikkredaktør Per Arne Kallbakk sier de har vært i kontakt med Waades gjenlevende slektninger.
Han sier historien og detaljene må med for å fortelle om systemsvikten. Han mener de har vært varsomme ovenfor Agnes.
– Det er langt mer inngående detaljer i journalene enn vi har tatt med, sier han og mener vi må se på helheten av serien.
– Hennes liv kommer fram mer helhetlig, og vi fremstiller henne som en person som hadde fortjent et bedre liv.
– Viktig at NRK løfter fram
Programsjef Karlsen sier de ønsket å være Agnes sin stemme.
– NRK har et stort ansvar for å gi en stemme til de stemmeløse. Jeg opplever at det er målet i denne serien. Det er viktig at NRK løfter fram slike saker, og jeg tror ikke det er mulig å gjøre det uten at personene trer fram, sier Tove Karoline Knutsen
Likevel er hun enig i at man må drøfte hvordan man bruker gammelt materiale.
– Med den refleksive måten vi ser det på, har vi mulighet til å fortelle at det er ikke er svart hvitt og at det er en vanskelig prosess å stå i, sier Karlsen.
