Går hardt ut mot Amedias lønnspolitikk: – Jeg er lei, og mange journalister er lei
Samtidig som Amedia presenterte et driftsoverskudd på 375 millioner, hevder konsernets journalister på Norsk Journalistlags landsmøte at de ikke får hverdagen til å gå rundt med lønnen de nå har.
Samtidig som nyheten ble kjent satt delegatene i Norsk Journalistlag (NJ) på landsmøte og diskuterer NJs rolle i lønnsforhandlingene med de store konsernene.
Lagsleder i NJ Østfold, Karina Torberntsson, fremmet, sammen med Anne Lene Frøylandshagen i Fredriksstad Blad, et forslag til tiltaksplan om endret arbeidsliv.
23 delegater fra Amedia-redaksjoner stilte seg bak oppropet.
De ønsker at NJ skal jobbe for at lønnsoppgjørene sentralt og lokalt i større grad avspeiler den reelle verdiskapningen i bransjen, og i den enkelte bedrift.
Bakgrunnen for forslaget var lønnsforhandlingene fra i fjor i Smaalenenes Avis, der hun jobber som journalist.
– Vi gjorde et godt år i fjor, til tross for korona, og har levert solide overskudd på flere millioner siden 1998. I fjor opplevde vi også en av de største opplags-fremgangene noensinne, sier Torberntsson.
Men de ansatte fikk se lite til overskuddet under lønnsoppgjøret, ifølge henne.
– Redaktøren sa at hvis vi ikke godtok tilbudet på 2800 kroner, så ville vi ende opp med et diktat på 600. Originalt ønsket klubben 8000. Jeg skulle ønske vi var den eneste klubben som opplever dette, men i Amedia finnes det mange eksempler, sier Torberntsson og fortsetter:
– Jeg lei, og mange journalister er lei. Lei av dårlige lønnsoppgjør.
Redaktør i Smaalenenes Avis, Jarle Bentzen avviser kritikken. Han skriver i en e-post til Medier24 at uttalelsen fra Torberntsson vitner om «liten tallforståelse».
– Redaksjonsklubben hadde et godt oppgjør året før (2019) og dermed et høyt overheng i fjor. Redaksjonsklubben i Smaalenenes Avis har flere gode forhandlinger på rad, og bildet som tegnes blir feil. Flere er løftet lønnsmessig utenom oppgjørene i samme periode. Men slik glemmes fort, skriver han, og poengterer at 2020 også var spesielt siden avisen tapte millionsummer grunnet koronapandemien.
Forslaget fra Torberntsson tente en flamme i den digitale NJ-forsamlingen, og flere delegater kom med engasjerende innlegg om lønnssituasjonen i bransjen.
De fleste fra Amedia-eide aviser.
Ann-Kristin Hansen viser til at Amedia presenterte et resultat før skatt på 375 millioner kroner.
– Samtidig sitter folk og får 1000 og 2000 kroner i lokalt oppgjør. Det er latterlig. Opdahl sa før lønnsoppgjøret at resultatet skulle gjenspeiles i bedriften sin lønnsevne. Hvordan kan man si det når alle får 1,7 prosent, enten om man får 1 eller 17 millioner i overskudd, sier Hansen.
Hun berømmer arbeidet som journalistene har lagt ned det siste året, men mener lokaloppgjøret ikke gjenspeiler bedriftens resultat.
– Vi prøver år etter år, men det er ikke det vi sitter igjen med. Det er fordi konsernstyringen er så stor. De lønnsrammene som blir satt er helt fortvilende. Folk sitter rundt i konsernet og har ikke råd til å kjøpe seg ny vaskemaskin når den gamle ryker. Det fordi lønnen er så dårlig at den ikke er til å leve med.
Hansen ønsker å støtte forslaget fra Torberntsson om at NJ skal fokusere enda mer på at lønn skal gjenspeile verdiskapningen som skjer i bedriftene, og peker på at dette ikke bare gjelder Amedia.
Også delegat i landsstyre Britt-Ellen Negård fra Amedia-eide Glåmdalen støtter forslaget.
– Vi i Amedia får stadig tilbakemeldinger fra mange medlemmer som er misfornøyd med å sakke akter ut i lønnsutviklingen. Fra de sentral forhandlinger med MBL så vet jeg at Amedia er en bremsekloss, Negård.
Hun mener det er viktig at NJ viser seg som en god forhandler i de sentral lønnsoppgjørende.
– Amedia mener det er mange bedrifter som ikke tåler et høyere sentralt tillegg, og overlater derfor lønnsutviklingen til de lokale forhandlingene. Vi ender opp med like oppgjør, like dårlige og alt for mange lønnsdiktat. Dette er en utvikling som har vært i mange år, og som må stoppe.
Også konserntillitsvalgt Lars Anders Døvle Larssen slutter seg bak Amedia tillitsvalgte som ønsker seg en tydelig formulering om at NJ vil jobbe hardt for å få ut journalistene sin del av verdiskapningen i både sentrale og lokale oppgjør.
– For oss har dette vært en kilde til frustrasjon i en årrekke, sier han.
Amedia-ledelsen: – Er kjent med de synspunkter
Amedia-ledelsen er forelagt kritikken. Ingen har anledning til å snakke med Medier24 på telefon, men direktør for utgiverspørsmål og samfunnskontakt, Stig Finslo, svarer følgende i en e-post:
– Vi er gjennom lokale klubber og tillitsvalgte godt kjent med de synspunkter som er fremkommet på NJs landsmøte. Fra Amedia-ledelsens er vi oss svært bevisst på at det er journalistikken som er den viktigste årsaken til at vi nå opplever sterk vekst i antall lesere, abonnenter og i opplagsinntektene våre. Vi er derfor opptatt av å bevare den journalistiske slagkraften i alle titlene våre, og gleder oss over det gode arbeidet som journalistene og redaksjonene gjør og som legger grunnlaget for videre utvikling.
Direktør for utgiverspørsmål og samfunnskontakt, Stig Finslo, i Amedia.Amedia
Finslo tror konsernledelsen og de tillitsvalgte er enige om en ting:
– Det er neppe noen uenighet mellom oss i Amedia sentralt og NJs tillitsvalgte om at de fire kriteriene skal legges til grunn i forhandlinger om lønnsutvikling - nemlig bedriftens økonomi, produktivitet, konkurranseevne og fremtidsutsikter, skriver han, og fortsetter.
– Dette forsøker vi å ivareta gjennom MBL-deltakelse i de sentrale forhandlingene. Der ønsker vi å bidra til at balansen mellom sentrale tillegg og lokale tillegg skal være slik at det er et faktisk rom for reelle forhandlinger også lokalt. Lokalt har vi ingen rolle og skal ikke ha noen rolle, og derfor kan vi heller ikke kommentere de eksemplene og den kritikken som er kommet frem på landsmøtet.
– Vi forstår at NJ er opptatt av den verdiskapningen som finner sted. Det er vi også. Det er derfor viktig å se på de bakenforliggende forholdene bak for de resultatene som Amedia og andre konsern har lagt frem for 2020. Der vil det gå frem at vi i 2020 hadde en nedgang i omsetningen samlet sett, som følge av det store fallet i annonseinntektene gjennom året. Det er er forhold som også et forhold som vil måtte tas med når man ser på de fire kriteriene, skriver Finslo.
