Tellef S. Raabe mener papirøkonoimen tvinger konsernene til å samarbeide .

Medieforsker Tellef Raabe: Dette kan bli betydningen av avtalen mellom Amedia og Schibsted

Onsdag ble det klart at Schibsted skal ta over distribusjonen fra Amedia. Tellef S. Raabe tror Amedia har regnet grundig på lønnsomheten.

Publisert Sist oppdatert

– Dette er en stor og spennende nyhet, sier Tellef S. Raabe til Medier24. 

Onsdag ble det klart at Amedia og Schibsted har blitt enige om en intensjonsavtale. Planen er at framover skal Schibsted levere aviser og pakker, også for Amedia, seks ganger i uka. 

Medieforskeren fra SNF/NHH synes avtalen er logisk ut fra utviklingen for papirøkonomien.

– Det alle er enige om når vi snakker papirøkonomi, er at kostnader skal ned. Om man skal få en så myk landing som mulig for papirprodukt, blir man pressa til å samarbeide i større grad – også på ting man ikke har samarbeidet om tidligere.

– Ikke presset ut

Han legger til at det er lange og sterke tradisjoner for samarbeid mellom både aviser og konserner i Norge, og nevner Papirkjøp AS, et underselskap av MBL som forhandler best mulig papirpris og kjøper inn for alle avisene. 

– VG og Dagbladet har også samarbeidet tett om trykk og distribusjon fordi de skal i de samme hyllene.

Raabe vil likevel ikke overvurdere betydningen: 

– Det er veldig spennende, men samtidig vil jeg ikke si det er en gamechanger. Jeg regner med at Amedia har regnet grundig på lønnsomheten i dette, sier han. 

– Det handler jo ikke om at de er presset ut av en viktig markedsposisjon, selv om de per i dag har størst distribusjonsnett.

– Amedia har sagt at de primært driver med innhold, så det gir kanskje mening.

– Ja. Mens Schibsted i flere år har markert seg i distribusjonssektoren med Helthjem. Det er uansett mer logisk at Amedia nå går inn i et samarbeid, enn at de skulle gått inn i den sterke konkurransen om distribusjon med Posten, PostNord og Schibsted. Så denne avtalen er viktig, men ingen fundamentale strukturer blir rokket ved. 

– Klassekampen har jo vært bekymret for at Amedias frekvenskutt vil gå ut over dem. Kan dette være en god nyhet for dem? 

– Garantisten for å holde på seksdagersdistribusjon så lenge som mulig, er Aftenposten og Bergens Tidende. Aftenposten har soleklart størst papiropplag, og sånn markedet ser ut nå, er det den avisa som har størst fordel ved å opprettholde distribusjon i seks dager.

– Aftenposten er vel primært konsentrert på Østlandet? 

 – Ja, men det er nok Klassekampen også. Nå har jeg ikke gått inn i deres abonnementsdemografi, du får spørre dem, men jeg blir overrasket hvis mer enn halvparten holder til utenfor Oslo-området. 

– Veldig ærlig

I pressemeldingen onsdag, sa administrerende direktør for Schibsted Delivery Hans Kristian Hallén-Hasaas at: «Vi skal distribuere i en så stor geografi som overhodet mulig, såframt det er kommersielt bærekraftig å drive.»

– Det er veldig ærlig, kommenterer Raabe. 

– De sier at det vil være områder der det ikke vil være dekning, der du vil få avis levert med vanlig post. 

Det vil nok gjøre papiravisa mindre attraktiv, tror han. 

– Men det kan hende noen kundegrupper vil være villige til å betale for å få papiravisa selv om de får den en dag seinere. For 20 år siden var folk villige til å få avisa en dag, om ikke to, seinere i utlandet.

Han tror det vil føre til at lesere som bor langt unna distribusjonssentrene må ta noe av kostnaden for distribusjonen. 

– Det vil nok blir mer prisdifferensiering. At man vil presse særlig dem i grisgrendte strøk gjennom prismekanismer. 

– Hvilke områder tror du er mest utsatt?

– Det er vanskelig for meg å spå, jeg er medieviter ikke geograf, men Anders Opdahl sa under topplederdebatten på Nordiske Mediedager at over halvparten av klimagassutslippet fra budbilene deres er knyttet til en veldig lav prosentandel av abonnentene, sier han, og fortsetter:

– Klimaperspektivet er jo spinn, men det er dyrt å dekke de områdene, i form av bensinkostnader og lønnskostnader. 

– I et større perspektiv har digitalisering åpenbare klimagevinster, legger han til.

Raske endringer

Konsernene inngår strategiske avtaler ut fra hvilke behov de har, påpeker han videre. 

Han bruker Aller som eksempel, «et forholdsvis lite avishus» som hittil har gått til Schibsted for trykk, Amedia for teknologi, som login og annonser, og til begge for distribusjon. 

– Det soleklart viktigste er at mediebransjen konkurrerer om innhold, lesere, journalister priser og prestisje. Ikke i så stor grad på infrastruktur, sier Raabe.

– Aller og Schibsted har lenge hatt årlige forhandlinger om trykk. Nå er de halvårlige – det sier noe om hvor fort papirøkonomien endrer seg. 

Raabe tror fortsatt framtiden er digitalaviser, pluss papirutgave i helgene. 

– Det kan hende det vil legge en helt annen type føringer for distribusjon. At man finner ut at avisene kan distribueres via Posten, for dens saks skyld

Han mener i hovedsak dette er en strategisk avtale for å holde på seksdagersavisen så lenge som mulig, men at det likevel på sikt vil ende med helgeavis for de fleste. 

– For noen publikasjoner vil jeg tro det vil være hensiktsmessig med utgivelse tre dager i uka, men jeg tror mange vil bevege seg direkte fra seks dager til helg, sier Raabe. 

– Det vil starte med de avisene som har størst differanse mellom papiropplaget i hverdag og helg, som for eksempel Dagens Næringsliv. 

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Powered by Labrador CMS