Nidaros-journalist sendte AUF-varsel. Slik begrunner avisen å omtale saken

Onsdag publiserte Amedia-avisen Nidaros en sak om en rapport som omhandlet varsler om medlemsjuks i AUF. Ett av varslene var i 2019 sendt inn av deres egen journalist Jenny Westrum-Rein.

Westrum-Rein hadde verv i AUF frem til 2018, da hun meldte seg ut.

Nidaros-redaktør Vanja S. Holst forteller at Nidaros allerede hadde startet arbeidet med saken, før de visste at Westrum-Rein var en av varslerne.

Da dette ble kjent, var det ikke enkelt for avisen å bestemme seg for hvordan de skulle behandle den videre.

– Vi skal være ærlige på at vi synes denne situasjonen var veldig vanskelig, etisk sett. Saken er viktig å dekke, og vi satt på viktig informasjon, samtidig som en av våre egne var involvert i saken, sier Holst til Medier24.

Jubel i lokalavisene - ingen har større prosentvis vekst enn disse tre

Avisen vurderte flere mulige løsninger. Underveis rådførte redaktøren seg tett med Norsk Redaktørforening om hva de burde gjøre.

– Vi vurderte å holde oss unna saken, nettopp fordi det kunne bli stilt spørsmål med uavhengigheten vår, når Jennys kollega bruker henne som kilde i en sak. Vi var også usikre fordi det åpenbart ikke ville være riktig å unndra informasjon fra leserne våre,sier Holst.

Ved publisering tok Nidaros også flere grep for å sikre at publikum ble opplyst om Westrum-Reins historikk i AUF.

– Vi valgte å publisere saken, men samtidig å vise åpenhet om vurderingene vi har gjort. I en egen lederartikkel som ble publisert sammen med saken, forklarte vi hvorfor vi landet, slik vi gjorde. I saken opplyses det også om at Jenny er journalist i Nidaros.

– Ikke en del av dekningen

Redaktøren mener det var gode argumenter som talte for at avisen burde fortsette arbeidet med saken, slik de til slutt gjorde.

– Hva ville vi gjort om vi var den enste lokalavisen på et lite sted, med to journalister i redaksjonen, der den ene var involvert i saken, spør Nidaros-redaktøren retorisk.

Og legger til:

– Skulle samfunnet da ikke ha blitt opplyst om de viktige opplysningene i saken, kun fordi en av dem var involvert?

Nidaros-redaktør Holst understreker at Jenny Westrum-Rein ikke jobbet med denne saken for avisen, og at hun heller ikke skriver om andre saker der AUF er involvert.

– Westrum-Rein har ikke vært del av vår dekning i denne saken. Da vi begynte å skjønne hva som var i emning, satte vi ned et team bestående av Lorns Bjerkan og Kine Tømmerdal. Det er de som har hatt befatning med denne saken, sier hun.

Assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø roser Nidaros for måten de har håndtert denne saken på.

Hun mener saken bringer opp et dilemma som mange norske redaksjoner kan stå i fra tid til annen.

– Dette er et glimrende eksempel på åpenhet, og jeg ønsker meg mer åpenhet som dette, sier Nybø til Medier24.

Nidaros med ambisiøst prosjekt: – Det vil ta ett år

– Handler om tillit

– Hvordan skal Nidaros-leserne vite at dere har vært like kritiske til Westrum-Rein som til enhver annen kilde i en slik sak?

– Det handler om tillit. Journalistene våre dekket saken på samme måte som de ville gjort med hvilken som helst annen sak av samme viktighet.

– Jenny har som sagt ikke vært en del av den journalistiske prosessen, og blitt behandlet som en vanlig kilde.

– Men dere har ikke noen annen måte å dokumentere dette på - og folk må bare stole på dere?

– Nei, vi har ikke det, og det er akkurat derfor dette handler om tillit. Det er også grunnen til at vi viser åpenhet, og at vi viser frem hvorfor vi velger å skrive om saken.

– Offentligheten har jo mange flere måter å dokumentere dette på. De trenger jo ikke bare stole på oss. Jenny er ikke en eksklusiv kilde, og både hun og de øvrige vi har intervjuet i saken står helt fritt til å snakke med andre redaksjoner, som selv kan etterprøve det som kommer fram. Det er jo hele poenget med at vi velger åpenhet her, sier Holst.

Avisen med 8.mars-stunt: Tapetserte fronten med kun kvinner

Og legger til slutt til:

– Selve saken er nøktern og faktabasert. Vi har sett varslene, e-postene som er blitt sendt og annen dokumentasjon. Det er ikke strid om faktaene i saken, og kildene som blir intervjuet dokumenterer det de sier.

– Det nye elementet som gis her, er et navn og bilde til saken og faktaopplysninger om når varslene ble sendt inn, sier Holst til slutt.