Espen var blant de første som fikk vite at Anne-Elisabeth Hagen var borte. Likevel skrev han ikke om det
Romerikes Blad-journalist Espen Børrestuen deltok på møtet der politiet ba journalistene være stille. – Vi hadde ikke nok informasjon om saken til å selvstendig mene at det var riktig å publisere, sier han.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over to år gammel.
(LILLESTRØM): – Det har vært spennende og lærerikt. Og komplisert og utfordrende med tanke på tilgang på informasjon, sier Espen Børrestuen, nyhetsreporter og frontsjef i Romerikes Blad, om Anne-Elisabeth Hagens forsvinning.
Han er en av de første i Norge som fikk vite at hun var borte. Hagen forsvant fra sitt hjem i Lørenskog 31. oktober 2018.
Romerikes Blad fikk tips om forsvinningen i november.
– Da visste vi veldig lite, så vi jobbet på flere måter, blant annet opp mot politiet for å finne ut av hva som har skjedd, men også med tanke på å kartlegge for eksempel familie og nettverk, sier Børrestuen til Medier24.
Politiet ba dem holde tyst
De hadde også dialog med politiet, og ba flere ganger om å få et møte med dem, siden de ikke hadde nok informasjon til å gå ut med saken.
Til slutt kalte politiet både Romerikes Blad, VG, DN og Aftenposten inn til et møte.
– Oppfordringen fra politiet var at vi ikke skulle skrive noe. Med begrunnelse at det var fare for liv og helse, sier Børrestuen.
De ble også oppfordret til å ikke gå for nært boligen, eller andre kilder slik som naboer eller familien.
– Politiet var opptatt av å holde dette skjult, og oppfordret alle mediene som var der til å overholde det.
Ville ikke overprøve politiet
Romerikes Blad valgte å følge anmodningen.
– Vi hadde ikke nok til å overprøve politiets anbefaling. Vi hadde ikke nok informasjon om saken til å selvstendig mene at det var riktig å publisere, sier Børrestuen.
Han får støtte av konstituert ansvarlig redaktør, Lars Lier, som sier det i ettertid er vanskelig å si om det var riktig beslutning.
– Det er umulig å svare ja eller nei på, men man kan stille spørsmålet igjen: Det er gått tre år, og hun er ikke funnet, og de virker ikke å være nær en løsning på saken. Kanskje er det slik at mer offentlighet den gangen ville gjort noe, men vi vet jo heller ikke om det ville medført større fare for hennes sikkerhet, sier Lier.
Han sikter til at alle de fire mediehusene som var på møtet med politiet fulgte oppfordringen.
– Ingen gjorde noe annet enn det politiet ba om da. Og vi hadde ikke nok annen kunnskap om saken til å gjøre noe annet enn det politiet ba om akkurat da, sier Lier.
Hele redaksjonen i sving
I starten var de to-tre reportere på saken. Da saken til slutt ble offentlig kjent 9. januar 2019, ble nesten hele nyhetsredaksjonen satt i sving.
– Vi hadde masse folk i Sloraveien, noen satt her på kontoret og jobbet, noen snakket med naboer eller venner og kjente på kafeen på Metrosenteret. Noen var på pressekonferansen med politiet, og etter hvert med Svein Holden (Hagens advokat. journ.anm), sier Børrestuen.
Han sier de er godt vant til å konkurrere med storavisene, selv om de er en mindre redaksjon enn riksmediene.
– I antall årsverk og ressurser så er vi jo mindre enn DN, Aftenposten og VG. Og kanskje av og til vi har mindre tid til å bruke på enkeltsaker.
Likevel har han tidvis jobbet med saken på fulltid.
– Innledningsvis var det jeg og en kollega som jobbet med saken hver dag. Vi ble tatt ut av turnus i to-tre måneder. Så har det jo gått litt opp og ned hvor aktuell saken er, sier Børrestuen.
Savner mer info fra politiet
– Vi har mange store krimsaker på Romerike, men det er sjeldent at de pågår i tre år uten at det foreligger noen påtaleavgjørelse. Så det er jo utfordrende at det tar så lang tid, sier Børrestuen om veien videre.
Tom Hagen er siktet for medvirkning til drap. Også en mann i 30-årene er fortsatt siktet i saken. Likevel har det tilsynelatende skjedd lite i saken det siste halvannet året.
– Når politiet sikter en eller flere personer i alvorlige saker, som for eksempel drapssaker, har de ofte et såpass tungt bevisgrunnlag at de siktede varetektsfengsles. I denne saken fikk de ikke medhold i sin begjæring om varetektsfengsling av Tom Hagen, sier Børrestuen.
Det betyr at det for eksempel ikke gjennomføres jevnlige fengslingsmøter eller kommer nye kjennelser i saken.
– Og det fratar oss i pressen litt muligheten til å kontrollere politiets arbeid i denne saken her. Samtidig svarer de ganske rundt på direkte spørsmål på hvorfor og om de har nok til å opprettholde siktelsen, eller om det er grunnlag for fortsatt etterforskning. Det vanskeliggjør en av funksjonene vi i pressen har, som er å kontrollere politiet og påtalemyndigheten, mener Børrestuen.
Har blitt en hodepine
– Får vi noen gang svar på hva som skjedde med Anne-Elisabeth Hagen?
– Ja, det tror jeg. Politiet er tydelige på at teknologien og verktøykassa de hadde å ta i bruk for tre år siden er større i dag. Jeg tror ikke vi får noen snarlig løsning, men kanskje om to år er verktøykassa enda større.
– Det er viktig for både pårørende, lokalsamfunnet og hele Norge etter hvert. Det har jo blitt en hodepine for både politiet og alle som følger med at vi ikke har fått noe svar.
