Tom Hagens forsvarer Svein Holden blir intervjuet av pressen utenfor huset i Sloraveien i september 2020.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Tilfeldigheter gjorde VG oppmerksom på Hagen-forsvinningen. Derfor holdt de på informasjonen i to måneder

– Skal man omtale det fordi den offentlige interessen er så stor, eller skal man lytte til politiet og sette liv og helse først?

Torill Henriksen Journalist

Publisert 02.11.2021 - 05:55 Sist oppdatert 02.11.2021 - 07:21

Denne artikkelen er over to år gammel.

Det har gått tre år siden Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra Sloraveien på Lørenskog, og saken dekkes fremdeles i de store mediehusene.

Hagen forsvant 31. oktober 2018, men saken ble ikke offentlig kjent før 9. januar året etter.

Fire mediehus visste i tiden mellom november og januar om forsvinningen uten å gå ut med det: VG, Aftenposten, Romerikes Blad og Dagens Næringsliv.

Anne-Elisabeth Hagen forsvant for tre år siden. TV 2 Nyhetene prioriterer fortsatt saken høyt

– Står for beslutningen

Sjefredaktør i VG, Gard Steiro, sier til Medier24 at det ikke var en lett avgjørelse å ikke publisere.

– Tvert imot, det var en veldig vanskelig situasjon. Det var en nyhet som hadde stor offentlig interesse. Det vi da visste var at en kvinne var kidnappet, og at det var snakk om løsepenger. Det er klart at dette er en stor nyhet som publikum burde få vite om, sier Steiro.

VG fikk vite om forsvinningen da politiet selv tok kontakt med sjefredaktøren.

Grunnen var at politiet hadde oppdaget ubesvarte anrop fra VG på Anne-Elisabeth Hagens telefon. Det var likevel ikke en VG-journalist som hadde ringt til Hagen, men en selger som ville selge henne et plussabonnement.

Politiet tok et møte med de fire mediehusene som var klar over saken for å få de til å holde stille om informasjonen de satt på.

Steiro forteller at politiet i møtet med de fire redaksjonene var svært tydelige på at omtale om saken utgjorde en risiko for at Anne-Elisabeth kunne bli drept.

– Det ble et dilemma for oss i media. Skal man omtale det fordi den offentlige interessen er så stor, eller skal man lytte til politiet og sette liv og helse først. Vi bestemte oss for at man må sette liv og helse først her. Og det er en beslutning jeg står for den dag i dag, sier han og legger til:

– De som mener noe annet bør tenke igjennom at VG kunne ha publisert, og Anne-Elisabeth kunne bli funnet drept to dager senere. Det er en situasjon ingen vil risikere.

– Unik i norsk kriminalhistorie

Og sjefredaktøren forteller at mediehuset fremdeles dekker saken, tre år etter.

– Det er et team som har jobbet med dette i tre år, og de har gjort en veldig god jobb og avdekket interessante funn, i tillegg til at de har drevet kritisk journalistikk mot politiet.

Han legger til at det er en svært vanskelig sak å dekke.

– En mann er under mistanke med et uklart bevisbilde, og en person er fortsatt savnet. Det er et uløst mysterium, med alle de sårene det skaper. I tillegg har vi ikke så mye innsikt i hva politiet nå gjør, så det er en krevende sak å jobbe med.

Steiro mener at Hagen-saken er noe som det vil skrives om lenge.

– Denne saken er unik i norsk kriminalhistorie, og mange redaksjoner vil jobbe med denne fremover. Hvis saken ikke blir oppklart bli det bli store graveprosjekter, bøker og dokumentarfilmer. Da vil dette bli en av de store sakene som krimjournalistene skriver om i lang tid, sier han.