Amedia-sjefen: – Det er ikke så mange flere større knep i kostnadsboka

De siste årene har Amedia vært på oppkjøpsraid. Konsernet har startet opp og kjøpt aviser landet rundt - i tillegg øker listen over partneraviser.

Selv om pilene peker nedover i regnskapet, er konsernet gjeldfritt, og den digitale lønnsomheten stiger.

Medier24 har satt seg ned med konsernsjef Anders Opdahl for å snakke om utfordringene og mulighetene Amedia står ovenfor, og hva de skal bruke penger på fremover.

For å opprettholde den digitale lønnsomheten over tid - er særlig én ting viktig, mener Opdahl.

– Vi er i en situasjon hvor vi på den ene siden er nødt til å investere i teknologi, samtidig som både topp- og bunnlinje er under press, sier Opdahl.

Han vil ikke svartmale situasjonen.

Dette er Amedias beste pengemaskiner

– Men det er realiteten vi står ovenfor. Det er ikke så mange flere større knep i kostnadsboka. 

– Utfordringene er like for alle, og samarbeid og skala er helt avgjørende både for å beskytte vår redaksjonelle kraft, og samtidig være i stand til å levere brukeropplevelser som kan konkurrere i det som for lengst er blitt et globalt mediemarked.

– Helt vanvittig

Konsernet økte opplagsinntektene med 169 millioner kroner i 2023 mot året før. Samtidig falt resultatet med 83 millioner, og endte på 287 millioner.

Medier24 har tidligere gått igjennom driftsmarginen og konsernbidragene til Amedia-avisene. Tallene viser at 78 av 91 aviser gikk med overskudd i 2023, og at gjennomsnittlig driftsmargin var på 3,3 prosent. 

Det er sju prosentpoeng over gjennomsnittet for alle aviser i Norge. 

Opdahl trekker frem +Alt som en av suksessene til lokalavisene. Amedia lanserte tilbudet i 2020, og var det første konsernet i Norge som tilbød bundlepakke av aviser.

– +Alt har styrket forbrukermarkedsøkonomien helt vanvittig, sier Opdahl.

Han påpeker at tilbudet spesielt er bra for mindre aviser fordi de får høyere inntekter når lokale brukere betaler mer for å få +Alt.

– Og det er viktig for de større avisene, som Nordlys og Østlendingen, at de små avisene er en del av verdiforslaget. For det er Pluss Alt, ikke «pluss litt av hvert».

Opdahl påpeker også at det at pengene de betaler for +Alt skal gå til avisen brukerne har abonnement på først, er viktig.

– For det skal kjennes godt for leserne å sende pengene rett til for eksempel Ringsaker Blad og ikke andre steder. Det ligger noe relasjonelt der også.

– Så man benytter seg av folks kjærlighet for hjemstedet? 

– Ja, for det er lokalsamfunnet det handler om. Det handler om nærhet. Selv om vi går over i full digitalisering, selv med kunstig intelligens, og med en global mediekonkurranse: Når du står i Tromsø, skal det være kirken, banken og avisa.

Stor oversikt: Dette er Amedias mest og minst lønnsomme aviser

Må ha noe annet enn nettavis-fronter

 Samtidig mener Opdahl at nettavisene ikke er nok, hvis man skal nå flere brukere. 

– De nettavisene vi har er perfekte for en som meg, som er midt i livet. Og nettavisene som vi kjenner dem kommer til å leve i 50 år. Men hvis vi skal attrahere nye brukergrupper inn, må vi ha noe annet.

Han påpeker at unge målgrupper ikke ser logikken i en klassisk nettavis.

– De er ikke vokst opp med en front, de er vokst opp med en feed. Og det stikker helt nye krav til oss i forhold til hvordan vi skal drive innholdsproduksjon.

Opdahl legger til at Amedia kan lage så mye journalistikk de bare vil, men at det ikke hjelper om man ikke har en fornuftig måte i distribuere på. 

– Vi må lykkes med god og intuitiv distribusjon til de målgruppene som etter hvert skal ha stasjonsvogn, hund, katt og barn. Vi må ha produkter tilpasset den medievirkeligheten de er vokst opp i, og det krever investeringer.

Opdahl mener det er to måter å løse utfordringen på.

– Enten å jobbe godt med kostnader, eller å utvikle konsern, finne partnerskap og jobbe godt sammen med andre.

– Har ikke løst problemet

– Sol-sjef Hilde Schjerve har sagt at hun har troen på de redaktørstyrte forsidene i fremtiden. Har du tro på forsidene? 

– Jeg har troen på destinasjonen. Men den klassiske, analoge, vertikale siden som vi tok ut fra papiravislogikken?, spør Opdahl og forklarer: 

– Vi har et vertikalt produkt med logo og kolofon. Hvorfor har vi egentlig det? Hvis vi ikke hadde brukt tankegangen fra papiravisen når vi skulle lage et digitalt produkt, ville den ikke sett ut som den gjør. Og det problemet har vi ikke løst. Vi har flyttet oss litt fremover. Men hvis vi virkelig skal ha effekt av de investeringene, så må det distribueres på en slik måte at man detter «dette er smooth, dette er bra». Og det kommer til å koste. 

– Rekker man å få til den nye teknologien for å nå de målgruppene før papiravisen dør og pengene forsvinner da?

 – Ja, det må vi jo. Og det er her vi må investere nå. For vi må bare innse at kostnadene øker. Og alle konsernene har teknologikostnader.

Han legger til at behovene ikke er forskjellige: 

– Så hva om man legger infrastrukturen og teknologikostnadene oppå hverandre, og at istedenfor å betale 100 prosent, betaler 60 prosent. Da deler man på en synergi som sikrer redaksjonell kapasitet.

Amedia kuttet ansettelser med 70 prosent i fjor. Nå ser det lysere ut

– Kan ikke gå over til noe annet

Opdahl trekker fram felles innlogging.

– Det er ganske sprøtt at vi ikke har kommet lenger i den diskusjonen.

– Er det fordi man er for stolt av den innloggingen man har?

– For oss er det to fakta vi må forholde oss til. Vi valgte mobilnummer som idenfikator. Det gjør at 90 prosent av våre sidevisninger er innlogget, som er unikt. Og den fordelen kommer vi ikke til å gi fra oss. Men vi deler den gjerne med andre, sier Opdahl.

Han sier at en kombinasjon av tilfeldigheter og dyktigheter, gjorde at Aid har blitt ekstremt avgjørende for forretningsutviklingen til Amedia.

– Vi kan ikke tillate oss å gå over til noe annet. Da hadde alle redaktørene og journalistene fyrt seg opp. Men vi inviterer gjerne andre inn.

Opdahl legger til at det fremdeles er en jobb å gjøre på teknologifronten.

– Men at alle i prinsippet burde bruke samme teknologi i disse spørsmålene, er for meg ganske åpenbart.