Dette er Amedias mest og minst lønnsomme aviser

 Medier24 har gått igjennom årsregnskapene for alle Amedias aviser for 2023 for å se på inntekter, resultater og driftsmargin. (se tabellen nederst i saken).

Driftsmargin er en indikasjon på hvor lønnsom bedriften er, da tallet forteller hvor mye bedriften får igjen for hver omsatte krone (før renter og skatt).

Gjennomsnittlig driftsmargin for Amedias aviser var i fjor 3,3 prosent. Tall fra Medietilsynet viser at driftsmarginen i norske aviser i 2023 lå på 2,6 prosent, opp 0,4 prosentpoeng fra året før.

Øverst på listen over aviser med best driftsmargin er Romerikes Blad med en driftsmargin på nesten 20 prosent. De endte fjoråret med et driftsresultat på 32 millioner kroner. De har en nedgang fra 21,4 prosent i 2022.

– Gode besparelser

Like bak ligger Østlendingen, som endte med et driftsresultat på 19,9 millioner kroner, og en driftsmargin på 19,8. De har en kraftig økning fra 13 prosent året før.

Ansvarlig redaktør i Østlendingen, Tom Haakenstad, sier til Medier24 at det var flere grunner til at de endte med et så solid overskudd i 2023.

– Det ene er at vi har hatt veldig kontroll på utgiftene, som definitivt teller mye. Vi har også hatt gode besparelser på trykk og distribusjon etter at vi gikk ned i frekvens.

Østlendingen gikk fra seks til tre dager høsten 2022.

Haakenstad legger til at avisen har hatt gode finansinntekter.

– Østlendingen er jo også et lite konsern, og vi har penger på bok. I tillegg har vi vært med på å produsere en dokumentarfilm for kino som vi har tjent penger på, sier han og legger til:

– Men vi har ikke spart oss til fant, vi var den avisen som vant flest priser under Gull & Gråstein-konferansen sist, sier han.

Daglig leder i prosjektstilling

Haakenstad legger til at avisen det siste året har økonomidirektør i Amedia, Thomas Rinden, inne som daglig leder i 20 prosent prosjektstilling.

– Det har vært en suksessfaktor, som har gjort det lettere å sørge for god økonomisk kontroll i et år hvor det har vært store prosjekter og mye som har skjedd.

Avisen endte med et årsresultat på 25 millioner kroner. Haakestad forteller at 25 prosent av overskuddet i fjor gikk tilbake inn til avisen.

– Styret i Østlendingen har for flere år siden bestemt når det går godt, er det ikke et mål at alt skal inn til konsernet. Det har vært veldig viktig noen av årene vi har levd i, og da har vi bidratt med hele overskuddet inn til Amedia, men nå når vi hadde et ekstra godt år, er det bra at noe også går tilbake.

– Skal det da gå til krigskassen, eller skal dere ut og bruke penger?

– Vi er ikke fulle sjømenn, og det skal vi ikke bli. Men kanskje blir det et bedre julebord, sier Haakestad og legger til:

– Nå skal vi inn i budsjettprosess, og hva jeg tenker å bruke penger på, vil jeg ikke uttale meg om til Medier24 før det.

Blodrødt for nyavisene

I andre enden av skalaen ligger flere av Amedias nyoppstartede aviser. KRS endte året med et underskudd på 7,6 millioner kroner, og en driftsmargin på – 178 prosent, som betyr at underskuddet er større enn inntektene. 

Avisa Gaula, som i 2023 hadde sitt første år som nettavis, endte på -63 prosent, og et underskudd på 2,1 millioner kroner. På tredje ligger Avisa Oslo med et underskudd på 18 millioner, og en driftsmargin på -60 prosent. De hadde i 2022 en margin på -123 prosent.

– Tøft marked

Avisen Fremover i Narvik, endte på en positiv driftsmargin på 0,4 prosent, men hadde en kraftig nedgang fra 2022, da de endte på 5,6 prosent. Fra å ha et stabilt overskudd på rundt 3,5 millioner kroner, har avisens resultat de siste to årene dalt, og i 2023 endte avisen på 174.000 kroner i overskudd. 

Sjefredaktør i Fremover, Anders Horne, forteller til Medier24 at fjorårets resultat handler mye om et veldig tøft marked, og et forsvinnende annonsemarked.

– I tillegg gjorde vi flere større investeringer rundt infrastruktur som vi vil få igjen for senere. Derfor ble 2023 et mer krevende økonomisk år.

Avisen hadde økning i opplagsinntektene, og nedgang i annonseinntektene, men endte med en svak økning i inntektene fra 36,2 millioner kroner til 36,5 millioner kroner. Kostnadene økte fra 34,2 millioner kroner 36,3 millioner kroner. Blant annet økte andre utgifter med tre millioner kroner, knyttet til investeringer.

Horne startet selv i avisen i februar i år og var derfor ikke med på fjorårets nedtur.

Han forteller at avisen i år har hatt god styringsfart.

– Etter en tung inngang på året så ser ting veldig bra ut for øyeblikket. Vi er i skikkelig oppdrift, og vil definitivt se en bedre driftsmargin i år, sier han.

Horne legger til Narvik nå lever på en VM-effekt, etter at det i sommer ble kjent at byen får alpin-VM i 2029, noe som sender positivitet inn i et trykket næringsliv.

– Vi er nå i et samfunn som hvor man har kommet på offensiven, og mange har lyst til å lese om hva som skjer og dukker opp i samfunnet. Og det er utrolig gøy.