Fredag ble det klart at direktør for TV i Aller Media Mads A. Andersen blir Dagbladets nyhetsredaktør.
Da Medier24 ringte ham på ettermiddagen, hadde han allerede fått mange gratulasjoner fra fjern og nær.
– Det har vært litt rørende.
Han forteller han har brukt dagen til å si adjø til TV-gjengen i Aller Media
– Som var litt … det var litt rart å gjøre, sier han.
Det kan høres ut som stemmen svikter litt i andre enden av telefonen.
– Har vært med på å ansatt alle
– Jeg har vært her siden det var fire som jobbet med TV, og nå er det nærmere 40. Jeg har vært med på å ansette alle. Vi har snakket om hva vi skal gjøre og satse på, jeg har vært tett på den gjengen. Jeg skal jo være her framover, men at jeg ikke skal jobbe med den gjengen som har skapt Web-TV-eventyret …
Han tar seg i det.
– Samtidig, jeg skal jo også inn i noe spennende!
Det er tydelig at Andersen har jobbet med TV. Selv når stemmen vibrerer, er diksjonen glassklar og ordene legges fram i stabil fart og med tyngde på riktige steder.
– Så hva gjorde at du fikk jobben?
– Det er jo fordi ansvarlig redaktør Frode Hansen har gjort et artig valg.
– Hvorfor mener du det er et artig valg?
– Jeg har jo vært en veldig kommersielt anlagt direktør for TV, i konsernet Aller Media. Hvis du ser hvordan vi var skrudd siste åra – var jeg ganske kommersiell.
– Mener du som i tabloid?
– Vi har vært tabloide også. Men vi har satset på lett underholdning som kan sponses og produktplasseres, som gjør at Aller Media får et nytt inntektsbein, sier han.
– Så jeg er beæret over å få muligheten, og stolt. Hadde jeg ikke kjent på det, hadde det vært rart. Dette er en sentral og viktig rolle i en omdiskutert publikasjon i Norge. Selvfølgelig kiler det i magen!
Redaktør i 5,5 år
– Hvor mye har du jobbet med presseetiske vurderinger, for eksempel i løpet av en måned?
– Jeg har sittet i redaktørgruppa til Dagbladet i 5,5 år, så jeg har vært involvert i mye, men først og fremst når det har vært snakk om TV. Jeg var for eksempel sentral i avgjørelsen om hvordan vi har håndtert Breivik-rettssaken, nå og i 2022. Det er primært en vurdering jeg og Frode har tatt.
Dagbladet bestemte seg for å strømme fra rettssaken, som eneste medium, men med forsinkelse.
– Nå er det ikke bare TV jeg skal holde i, det blir alt fra kjendis via politikk og økonomi til gravejournalistikken og breaking-journalistikken – Akkurat nå- journalistikken, som jeg kaller det.
– Ja, så du forsiden vår (med «Akkurat nå: Ny jobb»)?
– Det varmet hjertet mitt!
Vil endre organisasjonen
– Beholder du samme strukturen med redsjefer og vaktsjefer?
– Morsomt at du spør, og fantastisk timing. Jeg skal lede et organisasjonsprosjekt i Dagbladet. Vi har vel egentlig konkludert med at Dagbladet ikke er optimalisert organisatorisk, det skal jeg starte med nå på mandag. Det vil overraske meg om Dagbladet ser lik ut om noen måneder.
– Ikke optimalisert – når det gjelder hva?
– Vi mistenker at vi jobber for mye i siloer. Det kan jeg si fra mitt perspektiv – TV er ikke godt nok integrert i andre avdelinger i Dagbladet. Vi skal kartlegge hvordan vi organiserer oss og snakker sammen når vi lykkes med ting, sammenliknet med når vi ikke lykkes.
– Det høres ut som den fryktede matriseorganisasjonen – det har man jo prøvd før i Aller?
– Dette er primært et Dagbladet-prosjekt. Aller kommer til å være matrise med de synergiene de har i konsernet. Redaksjonelt tror jeg vi har et potensial der.
– Mer jobbing på tvers av funksjoner?
– Altså, jeg skal i gang med dette på mandag. Men for eksempel – hvorfor sitter det miljøer rundt omkring i Dagbladet, som alle jobber med underholdning? Hvis man lager en underholdende sak om noe som skjer på TV, ligger det i sakens natur at det er noe TV å hente der. Min oppgave blir å skape rammene for at det skal fungere.
Fem år som skrivende før TV
– Du har jobbet med TV i «alle» år – hvordan blir det å jobbe med alle formater?
– Jeg har vel jobbet med journalistikk i 24 år. Jeg startet som skrivende journalist og det var det jeg jobbet som i VG de fem første årene der. Så gikk jeg over til å jobbe med TV i VGTV og så Aller Media. Men journalistikk, pressetikk og storytelling har ingenting med hva slags plattform man publiserer på.
– Har du tenkt på nyhetsredaktørjobben tidligere, noen gang?
– Ja, jeg har tenkt og reflektert rundt mange jobber. Da Frode gikk av i fjor sommer, lurte jeg på hvem skal bli nyhetsredaktør i Dagbladet og sitte i redaktørgruppa sammen med meg og de andre. Så har det vært en prosess og så har jeg fått veldig lyst på den jobben.
– Ble du bedt om å søke?
– Jeg vil ikke kommentere prosessen, men jeg har inntrykk av at jeg er ønsket av ansvarlig redaktør Frode Hansen.
Hovedfokus på dagbladet.no
– Fronttrafikken har vært stabil over tid – hvor skal veksten komme fra?
– Det er viktig at man som publisist er opptatt av direktetrafikk. Vi kan ikke belage oss på at vi skal ha vekst på andre plattformer som er utenfor vår styring. Så det er hovedfokus på å få til vekst på Dagbladet.no. Har også fokus på sosiale medier, men når man ser hvordan Facebook har behandlet redaksjonell virksomhet siste halvåret, er det viktig å ha fokus på egen plattform
– Hvordan går det med å nå de unge hos dere?
– Jeg har en veldig fin oversikt over demografi på TV, men per i dag kan jeg ikke svare for Dagbladet isolert. På TV når vi unge brukere, rundt 50 prosent av de som ser, er i en kommersielle målgruppe på mellom 20 og 40 år.
– Hva med dem mellom 13 og 20, som NRK også sliter med?
– Det er jeg usikker på, jeg kan finne tall om du vil.
– Spørsmålet alle ledere bør stilles – Hva skal dere gjøre mindre av?
– Det er det vi skal finne ut av i prosjektet vi skal i gang med.
– Og du har ingen tanker om hva det vil være, allerede?
– Jeg har selvfølgelig tenkt og grublet, men ikke kommet nærme en konklusjon. Jeg vil vi skal lytte de til de 160 som jobber i Dagbladet.
Spredning i alder
– Gøyal test: Hva er Dagbladets formålsparagraf. Det holder å si det viktigste.
– En liberal publikasjon, hadde sitt utspring i partiet Venstre … Vi har ikke det lenger, tror jeg, men sto der veldig lenge. Vi skal være fremtidsrettede, vi skal være liberale.
– Du har ikke juksa?
– Nei jeg har ikke juksa nei! Traff jeg?
– Ja, det står blant annet «et uavhengig venstreorgan for frisinnet og fremskrittsvennlig politikk i nasjonal, sosial og økonomisk henseende». Men er usikker på om den jeg fant er oppdatert, jeg googlet den fram mens jeg ventet på at du skulle ringe.
– Fortsatt mye menn i den gruppa? Og de fleste er i førtiåra?
– Frode er 50 jeg er 40. Lars er …
– Voksen.
– Martine er i 30-årene.
– Ok, jeg gir meg på alder. Tenkte å si noe annet enn at «dere er veldig mange menn». Men dere er veldig mange menn?
– Det stemmer, det er én kvinne og resten menn i den redaktørgruppa.
– Går dere glipp av noe?
– Noe vi kunne hatt med flere av ulikt kjønn? På stående fot tenker jeg ikke at det er det, nei.
– Viktig å vite hva slags dress Solvang har
– Okei, siste spørsmål: Hva er for dårlig i norsk nyhetsjournalistikk Her kan du godt snakke om hele bransjen.
– Vi har en hang til å være veldig seriøse og pretensiøse.
– Det er jo interessant. Men er ikke det fordi det er så lett å bli misforstått?
Men nyhetsjournalistikk handler ikke bare nom det som er vondt og vanskelig og fælt og trist.
– Så mer sånn «Vi gjør norge gladere»?
– Altså, det er VIKTIG for oss å vite hva slags dress Fredrik Solvang skal ha på seg på Grand Prix!
– Hvorfor det?
– Fordi det er folk opptatt av. Og vi vil gi dem det de er opptatt av. Da skal vi finne ut det. Og når det er 21 minus forteller vi deg hvor liten badetissen blir om du bader i det været, sier han.
– Vi skal være tunge, seriøse, vi skal opplyse, men vi skal også underholde.
Etter intervjuet var gjort fredag ettermiddag, kommenterte Marie Simonsen kjønnssammensetningen i redaktørkollegiet.
Medier tok kontakt med Mads A. Andersen mandag på SMS, for kommentar.
– Jeg avstår fra å delta i diskusjonen om ansettelsen av meg selv, skriver han.
For ordens skyld: Medier24-redaktør Cornelia Kristiansen jobbet i Dagbladet fra 2011-2018.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
