Det telles på kronene i flere mediehus om dagen.
Det telles på kronene i flere mediehus om dagen.

Blodige tider i mediebransjen: Her har kuttene falt de siste årene

Schibsted starter en ny kuttrunde når den forrige nettopp ble ferdig. NRK har åpnet for å søke sluttpakke.

Publisert

Kutt og innsparinger har herjet i mediebransjen de siste årene. Medier24 har samlet en oversikt over de største kuttene i bransjen.

– Generelt sett har det vært bra lønnsomhet i norsk mediebransje i forhold til i mange andre land, sier økonomiforsker ved NHH, Ole-Andreas Næss.

Likevel er det ikke nytt at det kuttes og spares inn.

– De lange tendensene er at inntektene har falt mye de siste 20 årene, men lønnsomheten har blitt bevart gjennom kostnadskutt og effektivisering, forklarer han.

Man skylder for det meste på svikt i inntekter og annonsemarkedet og høyere kostnader.

Hvor lenge man holder på med kutt spørs hvor lenge man klarer å effektivisere, sier Næss. Han peker på at kunstig intelligens hjelper oss med skriving, og at kostnader til trykkeri er annerledes enn før.

– Med ny teknologi gjør man det mer effektivt å produsere flere nyhetssaker med mindre folk.

NRK

NRK ligger an til å få 7,49 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2025. Det inkluderer momskompensasjon. 

Likevel bestemte de seg på tampen av 2024 at de må fram med sparekniven

De skal spare inn 200 millioner kroner- rundt 25 av dem skal tas i distriktsdivisjonen.

NRK har innført ansettelsesstopp, og antar de må bli 70–90 færre årsverk i løpet av 2025. Nå har de tilbudt sluttpakker som alle ansatte kan søke på. Fristen er i midten av januar.

I flere år har allmennkringkasteren ment at de har blitt underkompensert for pris- og lønnsvekst

Forrige gang NRK kuttet og hadde sluttpakketilbud var i 2022 - og strakk seg inn i 2023. Det førte blant annet til nedleggelse av flere program og en avdeling.

Medieforsker Tellef Raabe har tidligere uttalt til Medier24 at NRK-kuttene ikke er i nærheten av hva de kommersielle har kuttet de siste årene.

– Hvis man ser på kuttene de siste 15 årene, prosentvis av omsetning er dette langt unna hva resten av mediebransjen har slitt med.

Økonomiforsker Næss påpeker at NRK er finansiert fra staten, og at deres situasjon ikke henger sammen med resten av mediebransjen.

TV 2

Flere husker nok TV 2s store nedbemanningsrunde i 2016 da sjefredaktør Olav Sandnes var ganske ny i stolen. I 2023 måtte han igjen fram med sparekniven.

400 millioner kroner skulle spares inn, og Sandnes forklarte at halvparten av summen var fordi staten sluttet med momskompensasjon for lyd og bilder.

Momskampen har fortsatt, og kulturministeren har lovet å se på ordningen. I slutten av januar skal Medietilsynet komme med en rapport om saken.

Sparerunden med sluttpakker og interne forflytninger strakte seg inn i 2024, og til sammen kuttet kanalen ca. 120 årsverk, flyttet store deler av produksjonen av TV 2 Nyheter til Bergen og la ned enkelte program. Flere profiler fra TV 2 Nyheter takket for seg.

Olav Sandnes svarte nylig på om 2025 blir tiden for oppbemanning, i en spalte i Medier24.

– Det korte svaret er nok dessverre nei, men vi må fortsette å gasse og bremse samtidig. Det betyr at vi må investere der løsningene ligger, og bremse kostnader på områder der vi skal gjøre mindre, svarte han blant annet.

Schibsted

Allerede i 2022 varslet Schibsted at de skulle spare 500 millioner kroner innen utgangen av 2024. I mellomtiden delte de selskapet i to, og tok mediehusene av børs.

Konsernsjef for Schibsted Media, Siv Juvik Tveitnes, måtte rett før jul fortelle at det nye selskapet igjen skal gjennom en kuttrunde, og at de må forvente å bli færre ansatte i 2025.

– Inntektene flater ut, og kostnadene fortsetter å øke med pris og lønnsvekst, forklarte hun.

Hvor mye - og hvordan kuttene vil slå ut i organisasjonen - er ennå ikke kjent.

Nyhetene om kutt fikk redaksjonsklubbene i Schibsted til å skrive en appell om at Tinius må åpne pengesekken og bidra i satsingen på lyd, levende bilder og oppbygging av Podme. 

I VG var de nettopp ferdige med en større omorganisering og nedbemanning

Dagbladet

Før sommeren 2024 varslet Dagbladet at de, samtidig som de omorganiserte, måtte nedbemanne og bli minst 15 årsverk mindre. Til sammen trengte de rundt 40 færre årsverk i hele Aller Media.

Prosessen var ferdig i august, og i desember sa sjefredaktør Frode Hansen at de var godt rustet for nyhetskampen videre.

I høst gikk konsernet de er en del av, Aller Media, fra å ha fire landsorganisasjoner til én felles organisasjonsstruktur.

Administrerende direktør Dag Sørsdahl er nå direktør også i Aller Media Sverige og Aller Media Danmark.

Polaris Media

I 2023 ble det kjent at Polaris Media skulle kutte inntil 94 årsverk i løpet av 2023 og 2024. Det ble åpnet for sluttpakker til alle ansatte over en viss alder.

Også mellom 2015 og 2017 hadde de nedbemanning.

I andre kvartal av 2024 kunne de melde om en økning av resultatet. 

– Vi ser nå betydelige effekter av kostnadstiltakene vi har iverksatt, sa konsernsjef Per Axel Koch da.

Denne høsten, i forbindelse med splitten av Schibsted-konsernet, fikk de nesten en milliard kroner etter å ha solgt Schibsted-aksjer. Dette skal tas ut som utbytte til eierne.

I høst kjøpte de også avisen Hallingdølen.

Amedia

I Amedia måtte det også spares inn, og i deler av 2023 hadde de ansettelsesstopp.

I løpet av året slanket de organisasjonen med 130 årsverk, hvorav nærmere halvparten redaksjonelle.

Etter 2023 viste årsresultatene at driftsmarginen har sunket i Amedia, mens noen aviser fortsatt har store overskudd. 

Sjekk Medier24s oversikt over konsernets mest og minst lønnsomme aviser.

I august 2024 mente HR-direktør Yvonne Cyren at fremtiden ser lysere ut på ansettelsesfronten. 

Like før jul ble det kjent at konsernet går inn i Danmark, og kjøpte Berlingske Media.

På spørsmål om mediebransjens økonomi i 2025, har konsernsjef Anders Opdahl tidligere sagt:

– Vi er over i en ny økonomisk normal, samtidig som den underliggende virksomheten digitaliseres i samme sterke fart. Dette legger press på både topp- og bunnlinje. Dette vil kreve fortsatt fremoverlent omstilling. Det betyr både økt effektivitet, mer kompetanseutvikling, mer skalering og flere og bedre digitale produkter.

NTB

NTB startet 2024 med en nedbemanning, og før jul kom beskjeden om at de igjen omorganiserer og skal spare rundt fem millioner kroner.

Direktør Tina Mari Flem sier det ikke et nedbemanningsprosjekt.

I oktober foreslo styret i NTB at det betales ut et ekstraordinært utbytte på nær 85 millioner kroner etter salget av Inflow og utbytte fra Retriever.

Det fikk blant annet klubben til å reagere.

Andre

I 2023 og 2024 har det også vært nedbemanning hos blant andre Story House Egmont, Subjekt, DN Media GroupJournalisten og Medier24.

I en spalte i Medier24 som har gått i julen, har flere medieledere fått spørsmålet om 2025 blir tiden for oppbemanning. De fleste har svart nei eller en versjon av «vi får se», med unntak av Nettavisen som eies av Amedia. Sjefredaktør Gunnar Stavrum sier:

– Ja, men i klassisk Nettavisen-stil gjør vi det stein på stein.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Powered by Labrador CMS