Etter at fjorårets digitale konferanse ble endelig Data-SKUP igjen arrangert fysisk på storbyuniversitetet OsloMet lørdag.
Blant de mange arrangementene inviterte Mediebedriftenes Landsforening (MBL) til en diskusjon rundt hvor stor teknologikompetanse journaliststudentene på de ni studiestedene får gjennom utdanning.
MBL har nylig kartlagt dette og la fram rapporten på Data-SKUP. Den viser at det er et varierende tilbud på de ulike lærerstedene.
Det er tilsammen 15 emner, av over 150 emner totalt på tvers av alle lærestedene, som omhandler datajournalistikk. Kun ett av dem heter datajournalistikk.
Nyhetsredaktør i NRK, Helje Solberg, mener det er viktig at fremtidens journalister lærer seg digital kildekritikk.
Hun viser til at «Deep fake» teknologien blir stadig mer vanlig for å spre falsk informasjon.
– Vi ønsker at utdanningene tar større grep om denne kompetansen. Vi trenger journalister som kan bruke aktiv kildekritikk på hva som er sant og ikke sant. Det blir en stor utfordring i årene som kommer, sa Solberg i sitt innlegg.
Mener de studentene må utvikle en X-faktor
Utviklingsredaktør i VG, Øyvind Brenne, forteller at studentene som kommer til VG er raske, digitale og læringsvillig.
Formålet for debatten var å se på hva studiestedene kan gjøre for at journaliststudentene blir mer attraktive.
Brennes er klar på at den journalistiske hverdagen har endret seg en god del siden han selv var nyutdannet journalist.
Han mener mange av studentene i stor grad er mer interessert i å bli som de allerede eksisterende journalistene som allerede jobber på huset.
– De ser ikke hva som trengs for å skille seg ut, og virker fornøyd med å gå hjem klokkene 16, sa Brenne under sitt innlegg.
VGs utviklingsredaktør er opptatt av at utdanningsstedene må legge mer til rette for at studentene kan utvikle en X-factor som gjør det mer attraktiv etter utdannelsen.
– Nå finnes det veldig mange ledige stillinger der ute, men under en normale omstendigheter så vil de ikke nå opp i konkurransen om de ledige stillingene, sa Brenne og peker på nyutdannet fra andre digitale utdanninger kan være mer attraktiv i enkelte roller i VG.
Som eksempel trekker han fram at det kan være gunstig for en journaliststudent å være aktiv i et parti om hun ønsker å bli politisk journalist.
– Man må gjøre noe på siden av utdanningen slik at man dyrke den X-faktoren. Det må man bli mer bevisst på.
– Hvordan skaper vi en trygghet?
Ansvarlig redaktør i Nationen, Irene Halvorsen, påpekte at det også var viktig å se på hvordan mediehusene møter de nyutdannede studentene.
– Hvordan ser vi deres spesial kompetanse og særegenhet og lar dem leke med det fra dag en? Hvordan skaper vi en trygghet? Som 26-åring jeg selv opplevd hvor varierende man blir møtt rundt om i bransjen. Jeg tror vi kan gjøre en bedre jobb der, sa Halvorsen under debatten i etterkant.
Også Dagbladets ansvarlige redaktør, Alexandra Beverfjord, var invitert for å holde et innlegg.
Hun synes utdanningene gjør en god jobb med å gi studentene den basiskunnskapen som trengs.
Hun mener likevel at journalistutdanningene kan bli bedre på gi studentene bedre kompetanse på den nye digitale journalisthverdagen.
– Vi står i en situasjon hvor vi har en fundamental annen måte å gjøre journalistikk på. Vi driver asynkron realtidsjournalistikk på med ulike strømmer rundt samme sak. Det er en annen situasjon enn da det var deadline en gang om dagen, sa Beverfjord og viser til at journalister i dag må være hurtige og ta raske avgjørelser.
For ordens skyld: Journalist, Endre Simonsen, er student ved Høyskolen Kristiania.
