Metode- og etikkredaktør Gry Egenes i Dagens Næringsliv under Fortellingens kraft i Bergen 2021.Endre Simonsen
Under hennes ledelse har DN vunnet 20 Skup-priser og -diplomer. Nå forteller hun om prosessene bak de store avsløringene
Metode- og etikkredaktør Gry Egenes forteller at Dagens Næringsliv har prøvd å skape et miljø hvor gravejournalister og gode historieforteller kan lære av hverandre.
(BERGEN): Lørdag var metode- og etikkredaktør Gry Egenes i Dagens Næringsliv (DN) invitert til Fortellingens kraft for å gi et innblikk i arbeidsprosessen og samarbeidet bak de store avsløringene.
Under Egenes graveledelse har DN vunnet hele 20 Skup-priser og -diplomer siden hun startet som reportasjeleder i avisen i 1995.
Alle sakene er tung og omfattende, og handler om svært mektige kilder som ikke vil snakke.
Intervjuer og reportasjeleder ved Sujo, Kristine Holmelid, lurte hvordan Egenes sover under de vanskeligste sakene.
– Det variere veldig. Det er mye bra informasjon i en dårlig natts søvn. Ofte har jeg våknet opp i et gisp, og da har man litt angst, forteller Egenes.
Hun påpeker at det ikke nødvendigvis er en dum ting å våkne opp om natten med angst om ulike elementer i en tung og omfattende sak.
– Jeg har blitt reddet mange ganger av det. Det har vist seg at det kan være noe man trodde var helt greit i saken, men så begynner man å pirke i det og skifter mening. Ofte finner er det lurt å pirke i ting man trodde var greit.
Gry Egenes sammen med intervjuer og reportasjeleder ved Sujo, Kristine Holmelid.Endre Simonsen
Egenes er klar på at gravejournalistikken i DN krever en helt annen historiefortelling da historiene ofte er basert på tall, dokumenter og internkommunikasjon i store selskaper.
Det store spørsmålet under samtalen var hvordan an unngår at historien drukner i research, dokumentasjon, sitater og tall.
Holmelid lurte på hvordan DN kombinerer fortelling og graving.
– Vi prøver å lage et miljø hvor alle journalistene lærer seg historiefortelling. Jeg tror nesten ingen komplekse og lange historier blir bra om journalisten ikke kan noe om dramaturgi. Det er lettere å samarbeide med en journalist som kan god historiefortelling, forteller Egenes.
DNs metode- og etikkredaktør forklarer at noen er gode på graving, mens andre var gode historiefortellere. Målet er at man skal kunne lære av hverandre.
– Det var viktig at det ble et miljø hvor man befruktet hverandre. Vi ville ikke at det skulle bli «skrivetroll» som skulle foredle noe andre hadde gravd frem, sier Egenes.
Diskuterer etikken tidlig i prosessen
Under arbeidet med en lang og omfattende gravesak kan det variere hvem som blir koblet på, forteller Egenes.
I sluttfasen er det som regel journalistene, redaksjonssjefen og Egenes som går gjennom saken for en omfattende faktasjekk.
Noen ganger er også advokater koblet på. Det samme kan sjefredaktør Amund Djuve også bli om saken er kompleks nok.
– Da går vi gjennom avsnitt for avsnitt, linje for linje. Vi må stille oss spørsmålet, har vi dokumentasjon for denne setningen? Det som går igjen, er den litt for store påstanden som ofte sniker seg inn. Gode historier klarer seg fint uten. Da er det også ofte lett å ta deg på de påstandene.
Egenes er klar på at etikk fort en del av diskusjonen.
– Jo tidligere etikken blir behandlet, jo bedre. Da slipper vi at journalisten gjør masse jobb, men så må vi si «sorry vi kan ikke bruke det». Det er tungt for alle.
– Hvordan er du som reportasjeleder? spør Holmelid.
– Krevende. Det ligger litt i jobben. Journalistene har jobbet lenge med en sak, så kommer jeg og pirker på alt fra faktaboks til bildetekst, sier Egenes til latter fra salen.
– Jeg tror jeg også ville sett på meg som sliten, legger hun til.
