I 2017 publiserte forfatterne og journalistene Simen Sætre og Kjetil Østli artikkelserien «Mørke motkrefter» i Morgenbladet og Harvest.
I serien satt journalistene søkelys på laksenæringen og sjømatnasjonen Norges forhold til forskning.
«Mørke motkrefter» vant ViS-prisen fra Vitenskapsakademiet i Stavanger i 2018, og var en av 44 kandidater til SKUP-prisen i 2019.
Serien ble omtalt som det mest kritiske journalistikken om laksenæringen per dags dato.
Nå går Østli og Sætre enda dypere ned i oppdrettsnæringen og lanserer 15. oktober boken «Den nye fisken».
Fra scenen under Fortellingens kraft tidligere denne måneden beskrev de en tung prosess med kilder som ikke tør å snakke, tråklete e-post svar som er vanskelig å bruke og innsynskrav som først blir besvart etter flere måneder.
– Det var veldig tungt til tider. Det å lande dette prosjektet er noe av det vanskeligste jeg har vært med på som journalist, sa Østli.
Utgangspunktet for boken var en forespørsel fra et forlag om å trykke artikkelserien i bokform, forteller journalistene når Medier24 møter dem.
Men Sætre og Østli tenkte at de kunne gjøre det bedre enn det, og ønsket å bygge opp alt på nytt.
– Artiklene var for tekniske. Vi ønsket å nå bredere ut, forteller Sætre til Medier24.
Den største utfordringen var å formidle materialet på en ny måte.
– Jeg synes det første halvåret var ekstremt vanskelig. Vi har begge jobbet med fortellende metode i år og dag, men vi brukte ganske lang tid på å finne ut hvilken metode vi skulle bruke her, sier Østli.
Sætre påpeker at bokform krever en annen form enn de la opp til i artikkelserien.
– Nyheter er ofte personfokusert som spør: «Hva er det nye her? » Det krever en ingress og en tittel. Med en bok kan man heller fortelle fortellinger og bygge dem opp langsommere, sier Sætre.
Løsningen ble å formidle stoffet gjennom karakterene som dukker opp i materialet. Naturen ble hovedpersonen i boken, gjennom ulike kuriøse skapninger.
– Når man valgte denne måten, og alt det forunderlige som skjedde etterpå, så forlot vi litt NRK Brennpunkt-sporet og begynte heller å se på fascinasjon og undring. Rett og slett en annen type nysgjerrighet.
– Mister man noe når man beveger seg bort fra NRK Brennpunkt-sporet til den kuriøse nysgjerrigheten?
– Boken har mange små og store nyheter underveis, og for den jevne leser vil alt være nytt. Men ved å bevege seg bort fra at skupet står i tittelen så kan man miste noe, svarer Østli.
Sætre er derimot ikke helt enig med sin samarbeidspartner.
– Jeg tror ikke at man gjør det. Det er å skrive fortellinger som vi er gode på, men nå forteller vi det på en litt annen måte hvor vi er friere i formidlingsformen. Hvis du skriver i en avis så må man passe på at det nye kommer øverst. I boken kan det nye komme til slutt som en overraskelse.
– Det kan også være en tvangstrøye å lage Brennpunkt-aktige ting. Ofte er virkeligheten komplisert, og da er det bedre å formidle gjennom fortellinger, legger han til.
Simen Sætre og Kjetil Østli på scenen under Fortellingens kraft.Endre Simonsen
Forteller fra den svake parts side
Å drive kritisk journalistikk på en av Norges største og viktigste industrier har ikke bare vært enkelt.
Det finnes ulike forskningsartikler som motsier hverandre, og konflikten rundt konsekvensene for laksen og naturen er betent.
Østli og Sætre har også blitt anklaget for å være aktivister i arbeidet.
For å balansere boken, valgte de å fortelle historien gjennom ulike perspektiver.
– Jeg liker selv å lese artikler hvor journalister skriver på en slik måte. Hvor de lar det være opp til leseren, og ikke trer fakta over kjeften på en. Jeg liker de som er åpne om at det finnes uenighet her, sier Østli.
– Det andre er at myndighetene og næringen er en ekstremt mektig part, legger han til.
Sætre påpeker at det tidligere har vært skrevet bøker om næringen fra bedriftslederens blikk. De ønsker nå å ta det fra naturens side.
De er klar på at målet med boken er å fortelle ut ifra den svake parts side.
– Idealet er kritisk og undersøkende journalistikk. Det synes jeg er helt greit å ha som et ideal, og det er stort sett ukontroversielt, sier Sætre.
– Men er dere objektive nok?
– Ja, alle kildene kommer frem. Så vil selvfølgelig inngangen til det være kritisk, undersøkende og skal granske makten. Det er vanskelig å definere objektivitet ut ifra det. Er det objektivitet at alle snakker like mye? Eller er objektivitet at man går inn i et materiale og finner ut hva som er rett, sier han.
