Onsdag var det innspillsmøte på Pressens Hus om mulig revisjon av Vær Varsom-plakatens kapittel 2.
Bakgrunnen er at et utvalg er satt ned av Norsk Presseforbund for å se på kapitelet, med særlig vekt på punkt 2.8 i Vær Varsom-plakaten om skjult reklame, sponsing og dekning av utgifter til journalistikk.
Flere ulike personer i mediebransjen tok turen til Pressens hus for å si sin mening om hvordan VVPs punkt bør bli i fremtiden.
Ansvarlig redaktør for Subjekt, Danby Choi, er klar på at det må være et krystalklart skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold for å opprettholde tilliten mediene har i samfunnet.
Han mener ord som sponsing, samarbeid, partnerskap, innhold og content er med på å forkludre litt av tilliten fra befolkningen.
–Vi vet at kommersielle aktører foretrekker positiv redaksjonell omtale i en avis, fremfor å betale for en annonse. Her ifra er det bare et spørsmål om hvor mye troverdighet vi er villige til å selge, og hvor mye tillit vi i andre enden kan kjøpe tilbake gjennom den sponsorfinansierte journalistikken, sier Choi fra scenen på Pressens Hus.
Subjekt-sjefen mener sponsing handler om å infiltrere, i større grad enn annonser som han beskriver som en egen sjanger, ved siden av journalistikken.
–Man kan gjøre seg sterkt synlig, utenfor sitt markerte annonseområde. Det kommer mer en assosiasjon til å bidra til journalistikken, enn med bare den økonomiske delen. Er det rart annonsører heller vil bruke slike ord, spør Choi.
Han mener problemet med sponsing er påvirkningskraften den kan ha for at journalistikken blir til eller ikke gjennom økonomisk støtte.
– Kan en slik sponsing åpne for at nye markedsavdelinger, eller skal vi kalle det redaksjoner, begynner å utvikle journalistikk som er skreddersydd for sponsoren?
Selv om mediene vil insistere på at sponsingen ikke vil få noen påvirkningskraft på innholdet i det redaksjonelle produktet, mener Choi det ikke løser problemet med mistanken fra publikum.
– I retten er man skyldig inntil det motsatte er bevist, men man er ikke nødvendigvis frikjent for mistanke i samfunnet. En redaktør som insisterer på sin uavhengighet, har ikke dermed løst tillitsproblemet.
Ansvarlig redaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, mener pressen må komme frem til et regelverk som kan bli praktisert på en måte som er transparent, konsekvent og forutsigbart.
– Men vi må også ha et regelverk som ikke står i veien for en ryddig finansiering av journalistikk, sier Eilertsen fra scenen.
Hun trekker frem at sponsing i dag er tillatt på sport og underholdning i henhold til VVP, men ikke på nyheter og aktualitet.
– Med VM i Qatar friskt i minne så tror jeg det er vanskelig å argumentere for at sport ikke er nyhet og aktualitet. Tilliten til den journalistikken er like viktig som tilliten til krimjournalistikken og utenriksjournalistikken i Ukraina.
Aftenposten-sjefen påpeker at prinsippet om uavhengighet står i bunn for en hver seriøs redaksjon.
– Ingen utenforstående skal ha innflytelse på redaksjonelle valg eller innhold. De eneste motytelsen vi kan gi om noen vil bli med oss ut i verden og bli synlig, er eksponering. Vi må være overtydelig om at vi ikke kan si at vi skal dekke ting på den eller den måten. Da bærer det helt galt av sted.
Eilertsen forteller at Aftenposten mener sponsing må regnes som et annonseformat, og følge samme regler som all annonsering gjør.
– Det viktigste kravet er redaksjonell uavhengighet. Det har alltid vært viktig, men kanskje aldri viktigere enn i 2023 hvor vi vet vi blir påvirket og stilt spørsmål ved fra alle mulige kanter.
– Vi må har konsekvent praktisering på alle innholdsområder. Og vi må ha full åpenhet.
– Blir å be om trøbbel
Ansvarlig redaktør i Hallingdølen, Lillian Holden, kom med innspill fra lokalavisens perspektiv.
Hun mener det er en uro for framtiden med tanke på inntekter, og samtidig holde på journalistikkens integritet.
– Inntektsstrømmen forandrer seg i en rasende
fart. Det er fortsatt papirproduktet vi tjener mest penger på, men det har riktig nok halvert seg på ti år. De digitale inntektene er ikke på samme nivå, og vil neppe kompensere helt. Vi blir uansett tvunget til å tenke nytt, hvis det ikke vil gå utover journalistikken vår, sier Holden.
Hun tror det blir en tøff pedagogisk oppgave å få
leserne til å forstå hvilke deler av det redaksjonelle innholdet som er sponsing uten at redaksjonen har latt seg påvirke.
Holden tror det kan bli ekstra tøft å få til i Lokalavis-Norge.
– Åpne for sponsing av kommersielle interesser blir å be om trøbbel for oss. Det er mer nærliggende å tenke på sponsorer som ikke har
kommersielle interesser, sier Hallingdølen-redaktøren.
Hun trekker frem at de har kjørt prosjekter med støtte fra Fritt Ord.
– Det er ingen som har innvendinger til det. Det er lett spiselig for leserne våre. Men her vil det være vanskelig å sette grenser for hvem som kan sponse, og hvem som ikke kan sponse.
Lillian Holden, sjefredaktør i HallingdølenFoto: Torill Henriksen
Savner tydeliggjøring
Sjefredaktør i Dagbladet, Alexandra Beverfjord, sa i sitt innspill at hun er glad debatten blir tatt opp. Hun mente det var viktig å snakke om merkelapper.
– Vi kan ikke ha uklare merkelapper på hva vi kaller det. Det handler ikke om hva vi forstår, men hva leserne forstår. Dette må være krystallklart, sier Beverfjord.
Hun mente utvalget måtte se på ordlyden.
– Man må diskuterer hvordan dagens regelverk skal forstås. Nyhet og aktualitet finnes i alle sjangre. Dagbladet har vunnet både SKUP-diplom og Den Store Journalistprisen for sportsjournalistikk. Men der er det sponsbart. Mens finansjournalistikk ikke er det. Her trengs det en tydeliggjøring.
Hun var også klar på at presseetikken må være plattformnøytral.
– Det kan ikke være greit å sponse aktualitet på podkast og tekst, men ikke på web-TV, sier hun og legger til at det er der utvalget vil møte sin største utfordring:
– For kringkastingsloven er ikke plattformnøytral.
