Alexandra Beverfjord er sjefredaktør i Dagbladet.
Alexandra Beverfjord er sjefredaktør i Dagbladet.

MENINGER:

Herlige, uærbødige Dagbladet

«Hardtslående. Underholdende. Provoserende. Dagbladet er stadig, etter 153 år, den avisa det snakkes høyest om i Norge.», skriver sjefredaktør Alexandra Beverfjord.

Publisert

Denne teksten ble først publisert hos Dagbladet, og er gjengitt med tillatelse.

Dagbladet vekker debatt. De siste ukene har ikke vært noe unntak. Dagbladet debatteres hyppig både for sine publisistiske valg, og også fordi Dagbladet er det produktet det er: En massespredt, tabloid riksavis med en helt unik historie i norsk medieflora.

«Utskjelt og utsolgt» var den treffende tittelen på jubileumsboka som kom ut til Dagbladets 125-årsjubileum i 1994. Dagbladet er ei avis som kommuniserer med større bokstaver enn andre. Kombinasjonen av det norske folks sterke behov for Dagbladet, og de samme folkenes behov for å være sinte på Dagbladet, gjorde boktittelen temmelig presis.

Nå kan Dagbladet presentere et rekordresultat. Omsetningen vokser. Antall sidevisninger har de siste fire åra doblet seg. Avisa når nå 2,2 millioner nordmenn hver eneste uke. I samme periode har Dagbladet rendyrket den populærjournalistikken som har vært avisas kjennetegn siden 1930-tallet.

Med sin uærbødige stil, og direkte kommunikasjonsform, har Dagbladet alltid både begeistret og ergret.

Stilen er forankret i 1800-tallets kulturradikalisme. Unionsoppløsning, det rene norske flagget og kvinners rettigheter var blant de første sentrale kampsakene. Seinere skulle Dagbladet markere seg som en av de skarpeste motstanderne til nazismen. Samtidig var Dagbladet, da som nå, en markant kulturbærer. På meningsplass er Dagbladet en liberal avis med en sosial profil, et ståsted som er forankret i avisas formålsparagraf.

Utover 1930-tallet ble Dagbladet dessuten stadig mer populærjournalistisk, en stil avisa dyrker den dag i dag. Oppslagene skulle ha et dramatisk innhold, og avisa begynte å satse tyngre på krim, sport og underholdning. Dette både forarget og begeistret leserne. Lenge før avisa omsider gikk over til tabloidformatet i 1983, drev den tabloidjournalistikk på den måten som kjennetegner de nordiske kvalitetstabloidene.

Øyeblikkskommunikasjon, spill på følelser, aktiv bruk av bilder, grafiske grep, farger og titler er sentrale virkemidler i den nordiske tabloidtradisjonen.

Sosialjournalistikken, evnen til å tale den lille kvinne og manns sak, har særlig kjennetegnet sjangeren. I motsetning til for eksempel den britiske tradisjonen, retter de nordiske tabloidavisene seg mot alle typer lesere, i alle samfunnslag og over hele landet.

Med sin liberale holdning kunne Dagbladet på 1950-tallet være det eneste organet som tillot annonser for prevensjonsmidler, og fulgte opp med spørrespalte om sex og samliv, samtidig som vi en periode var medarrangør for Miss Norway-kåringene. Dette er et klassisk spenn for en anti-moralistisk avis å havne i.

For Dagbladet har det ikke vært noen motsetning i å ha et liberalt forhold til omtale av nakenhet og sex, og samtidig være opptatt av likestilling. Dette har opp gjennom historien vært provoserende, spesielt for en del puritanske konservative og for de mest moralistiske feministene.

Dagbladet rommer mye. Avisa satser tungt på undersøkende journalistikk. Denne vinteren har vår prisbelønte graveredaksjon både avslørt spiseforstyrrelser i skiidretten og totalitære staters skjulte påvirkning i Norge. Samtidig er Dagbladet også best på underholdningsjournalistikk. Siste nytt om hva som har skjedd i kulissene på realityprogrammer får du nettopp i Dagbladet.

Det siste året har Dagbladet både satset på viralprogram på web-TV, samtidig som vi har lansert nettavis og nyhetsbrev for litteraturinteresserte. Dagbladet er ei avis som skal ha plass til både Kardashian og Kahneman.

Dagbladets spenn, der tunge nyheter, knivskarpe kommentarer og prisbelønte avsløringer får stå side om side med oppsiktsvekkende historier og kjendisnyheter, er en av Dagbladets store styrker. Våre 2,2 millioner ukentlige lesere og seere vil både oppdateres og underholdes. Men dette spennet fører også til irritasjon hos enkelte. Før som nå kommer det jevnlig utfall mot Dagbladet. Det lever vi helt greit med.

Dagbladet har hele befolkningen som sin målgruppe. Det er Dagbladets lesere og seere, som er våre oppdragsgivere. Vi er opptatt av å nå bredt ut med journalistikken vår. Det gir innholdet vårt gjennomslagskraft. Aldri før har Dagbladet nådd ut til flere enn det vi gjør i dag.

Det går altså svært godt med Dagbladet for tiden. Vi lager oppdaterende og underholdende journalistikk, og vi setter dagsorden. De sterke økonomiske resultatene gjør at vi kan investere i enda mer journalistikk. Før jul ble det kjent at Dagbladet skal gjennom en historisk satsing, og investerer i 30 nye redaksjonelle årsverk. Vi er allerede i gang med å rekruttere nye, dyktige journalister. Vi kan love enda mer hardtslående og underholdende journalistikk framover. Og vi skal fortsette å både ergre og begeistre på vårt uærbødige vis.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til [email protected].

Powered by Labrador CMS