VG kommentator, Shazia Majid.Veronica van Gröningen
VG-profilen undersøkte hvor ofte minoritetskvinner blir omtalt i sin egen avis: – Jeg blir sjokkert
VG-kommentator Shazia Majid har undersøkt 4000 artikler i Aftenposten og VG. Kun 27 handlet om etniske minoritetskvinner. Aftenpostens nyhetsredaktør, Tone Tveøy Strøm-Gundersen, mener det er nedslående.
I 2019 ga VG-journalist Shazia Majid ut boken «Ut av skyggen». Her skriver hun om historiene til etniske minoritetskvinner som kom til Norge på 1970-tallet.
Det var en historie som ikke hadde blitt fortalt frem til da.
Arbeidet med boken gjorde at Majid så hvor lite journalistikk som ble gjort på innvandrerkvinnene.
Da fikk hun idéen om å finne hvordan representasjonen av ikke hvite minoritetskvinner er i media i dag.
– Vi har noen navn som har vært mye i media i perioder. Da tenker man at de er overalt. Etniske minoritetskvinner har blitt beskyldt for å ta mye plass. Men jeg ville finne ut hvordan det egentlig er, sier Shazia til Medier24 og legger til:
I 2020 fikk hun Fritt Ords Oxford-stipend ved Reuters Institute for the Study of Journalism ved Oxford Universitetet.
Nå er undersøkelsen, som er en av de første i sitt slag, ferdig.
Majid valgte å analysere 12 avisutgaver av VG og 12 av Aftenposten i 2018 for å kunne danne et representativt utvalg.
Til sammen har hun åpnet og lest igjennom 3956 nyhetsartikler i de to avisene.
Her fant hun kun 27 artikler som handlet om eller siterte minoritetskvinner. Det utgjør mindre enn én prosent av nyhetene i VG og Aftenposten i 2018.
Minoritetskvinner utgjør 4,1 prosent av befolkningen. Det betyr at det er fire ganger mindre sannsynlig at en minoritets kvinne havnet i nyhetene, sammenlignet med hennes representasjon i befolkningen.
Majid ble overrasket over sine egne funn.
– Jeg har vært over middels engasjert i dette temaet over mange år. Jeg ble sjokkert. Jeg var ikke forberedt på at representasjonen var så lav, sier Majid.
– Få kvinner blir veldig overeksponert
Undersøkelsen til Majid viser også at hver tredje sak som handler om minoritetskvinner er en kronikk.
– For å bli hørt må etniske minoritetskvinner selv stikke hode frem, sier Majid.
Samtidig som at minoritetskvinner som gruppe er underrepresentert, er noen få minoritetskvinner overeksponert, ifølge undersøkelsen.
– Det er et paradoks. Når noen få kvinner blir veldig overeksponert, så kamuflerer det hvor ille det står til med representasjonen.
Blant de 27 artiklene var det ingen livstilsreportasjer med etniske minoritetskvinner, bare harde nyheter og kronikker.
Majid mener dette fører til at samfunnet ikke ser på dem som normale.
– Det fører til en sterk stereotypifisering av den gruppen kvinner. Man ser dem bare som undertrykt, eller en som har gjort det veldig bra. Det er ingen saker om bolig eller mote.
Hun er klar på at undersøkelsen ikke er en doktorgrad, men mener den omfattende analysen taler for seg selv.
– Jeg mener bransjen har vært alt for dårlig. Vi har hvilt oss for mye på unge sterke minoritetskvinner som drar lasset.
Shazia Majid, kommentator i VGFoto: Zoe Todd
Flere livsstilssaker
Under fredagens SKUP-konferanse skal Majid presentere undersøkelsen.
Hun håper studien vil bidra til en bredere debatt om representasjon og mangfold av minoritetskvinner i avisene.
Selv har hun en tydelig løsning.
– Avisene må skrive flere reportasjer og livstilssaker, og normalisere etniske minoritetskvinner, og minoriteter. Det betyr at avisene må lage strategier og målsetninger på representasjoner, slik de for eksempel har på fronten når det gjelder kvinneandelen.
Hun mener det også må brukes mer ressurser på å dekke livstilssaker med minoritetskvinner.
– Journalister må få tid og pålegg for å opparbeide det kildemangfoldet. Bare da man blir man invitert inn i hjemmene til folk. Inntrykket er at lettere stoff er enkelt å lage. Det stemmer ikke. Det krever mer av journalisten i idéfasen og kildearbeid.
Nyhetsredaktør i Aftenposten, Tone Tveøy Strøm-Gundersen, har ikke lest hele rapporten til Majid, men er kjent med hovedpunktene.
Hun er klar på at tallene som Majid presenterer er nedslående.
– Det er utelukkende negativt. Vår oppgave handler mye om å identifisere hvilke samfunnsområder som er viktig, så lager vi et utvalg av hva vi lager journalistikk om og formidle det. Når minoritetskvinner ikke er representert overhode, så indikerer det at det er temaer vi ikke klarer å fange opp, sier Strøm-Gundersen til Medier24.
Hun mener konsekvensene av å ikke fange opp alle gruppene i samfunnet vil gå utover avisene selv.
– Når vi ikke greier å fange dem opp, så vil det i verste fall gå utover tilliten til journalistikken. Det er viktig og av stor betydning at grupper opplever seg representert, sett og forklart. Både i samfunnsroller og og i mediene.
Strøm-Gundersen mener at avisene må jobbe systematisk hvis man skal endre trenden.
– Hvis man skal øke representasjonen over tid, så må man jobbe systematisk med det. Det var slik man fikk opp andelen representasjon av kvinner i sin tid. Vi satt inn et mangfoldsutvalg i Aftenposten i fjor, og de skal jobbe videre med innhold og organisasjon, som for eksempel rekruttering.
– Mislykkes
Nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken, skal delta sammen med Majid på SKUP-debatten fredag.
Hun er klar på at bevisstheten om at representasjonen av minoritetskvinner er lav er først steg på veien.
– Denne undersøkelsen viser at vi mislykkes med å gjøre etniske minoritetskvinner en naturlig del av vår dekning. Det er et demokratisk problem å at en gruppe i befolkningen er så lite representert i media, skriver Håndlykken.
Hun er enig med Majid at mediene må jobbe for å normalisere representasjonen av minoritetskvinner.
– Vi må normalisere presentasjonen av etniske minoritetskvinner i vår dekning, og spesielt for ikke-hvite kvinner. Det vil gi et bredere bilde og perspektiv, samt gjøre det enklere for kvinne som allerede er i mediene.
Håndlykken mener VG og andre medier har tatt skritt i riktig retning siden 2018, og at problemet er kommet høyere på agendaen i redaksjonene.
Samtidig anerkjenner hun at det er en lang vei å gå.
– Vi har en stor oppgave med å øke antall etniske minoriteter i redaksjonen vår, som kilder og i historiene våre. Undersøkelsen til Majid vil være et viktig bidrag til for å komme videre, skriver Håndlykken.
