Cathrine Thorleifsson er forsker ved Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo.

Andreas Kleiberg/UiO

Ekstremistforsker mener terroristen fikk spille førstefiolin under dekningen av 22. juli

Cathrine Thorleifsson ved Universitetet i Oslo mener at mediene fokuserte for mye på terroristen, og ikke de bakenforliggende driverne. – Sett i bakspeilet kunne valg, vinklinger og bilder blitt kunne gjort annerledes, sier daværende leder for 22. juli-redaksjonen til VG, Marius Tetlie.

Endre Simonsen Journalist

Publisert 15.04.2021 - 15:11 Sist oppdatert 16.04.2021 - 14:55

Denne artikkelen er over to år gammel.

Les også:

Var mediene bevisste sin rolle under terroren 22. juli 2011? Det var et av spørsmålene som ble stilt da SKUP inviterte en rekke personer til å snakke om mediedekningen av terroren og månedene etterpå.

Cathrine Thorleifsson er forsker ved Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo.

Hun viser til at det nå finnes mye internasjonal og norsk forskning på dekning av terror.

– Det er flere forskere som har påpekt at journalister i de redaksjonelle mediene ikke var helt bevisst sin rolle når det gjaldt å videre formidle materialet fra terroristen selv, sier Thorleifsson på SKUP.

– Terroristen får spille førstefiolin

Thorleifsson peker på at terrorister ofte bruker media som redskap for å få oppmerksomhet.

Den første fasen blir i forskningen beskrevet som preget av usikkerhet og kaos. Dette passer ifølge Thorleifsson til hvordan den tidlige dekningen av 22. juli terroren var i Norge.

– Det er en studie fra 2012 som viser hvordan terroristen får spille førstefiolin hele veien i dekningen den første måneden. Den var mindre fokus på ofrene, og nesten ikke noe fokus på det bakenforliggende, eller driveren for hendelsen, sier Thorleifsson.

Thorleifsson mener det tok en stund før media kom tilbake til sitt samfunnskritiske ansvar, etter at de hadde videreformidlet myndighetenes verdier og motsvar til terroristens ekstremisme.

– Da var det fokus på kritikk av samfunnsberedskap, men kanskje ikke så mye fokus på de bakenforliggende driverne.

DNs avsløring av Equinors enorme milliardtap startet med ett enkelt spørsmål: – Hva er historien?

– Mye kunne blitt gjort annerledes

Marius Tetlie er i dag fagredaktør i NRK Nyheter. I 2011 ledet han 22. juli-redaksjonen som VG satt ned en måned etter terrorangrepet.

Han beskriver en kaotisk og uoversiktlig situasjon den første tiden.

– VG ble bombet ut av lokalene. Vi skjønte at dette var en sak av enorm betydning, og viktigheten av å levere god journalistikk ble hovedprioritet med engang, sier Tetlie på Skup.

Han mener det er mye som kunne blitt gjort annerledes når man ser tilbake.

– Når man snakker om å bruke propagandapakken som terroristen hadde laget, hadde vi gode og lange diskusjoner rundt dette. Men sett i bakspeilet kunne valg, vinklinger og bilder blitt kunne gjort annerledes.

– Mer journalistisk flomlys

Dagens unge vokser ikke opp med 22. juli terroren friskt i minnet. Mye av dagens hat har beveget seg bort fra gaten og inn på nettet, ifølge Thorleifsson.

TV 2-reporter, Kadafi Zaman, dekket også terroren for ti år siden.

I løpet av sin 20 år lange karriere har Zaman dekket flere ulike ekstremistiske miljøer og opplevd flere trusler.

Han mener mediene må dekket disse miljøene enda mer.

– Min og TV 2s måte å svare på slike trusler er med mer journalistikk. Om det er fremmedkrigere eller nazister, så er det samme ulla. Løsningen bør være mer journalistisk flomlys.

At man går inn i ubehaglige miljøer kan være en prøvelse for enhver journalist. Zaman mener mediene da kan bruker mer resurser på sakene.

– I de store redaksjonene kan løsningen være å sette på flere medarbeidere. Når det blir ubehagelig, så blir flere satt på saken, så blir det mer kjør på de miljøene, sier han.

Han peker på statistikk fra politiet som viser at hatet går oppover og samtidig forsvinner inn på nettet.

– Det bør settes mer ressurser på å kartlegge disse miljøene.