Jubelscener hos NRK Marienlyst da smittevernglassene kunne fjernes i høst. NRKs vekst på nett truer de tradisjonelle avisenes vekst, mener Siv Juvik Tveitnes.

MENINGER:

Hvem har mot til å vurdere og begrense NRK?

«Før internett kom til verden ville det vært utenkelig at NRK skulle få etablere papiraviser i direkte konkurranse med de private. Digitalisering og konvergens har i praksis likevel ført til at det er nettopp dette NRK har gjort de siste årene», skriver konserndirektør Siv Juvik Tveitnes.

Siv Juvik Tveitnes
Siv Juvik Tveitnes konserndirektør for nyhetsmedier i Schibsted
Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Schibsteds aviser er avhengige av en videre sterk vekst i det digitale abonnementsmarkedet for å sikre fremtidig finansiering av journalistikken. NRKs omfattende tekstbaserte innholdstilbud er et vesentlig hinder for slik vekst, spesielt for de nasjonale og regionale avisene. For Aftenpostens del er det dokumentert at NRKs gratistilbud er det desidert viktigste hinderet for nødvendig abonnementsvekst.

NRK har de siste årene satset tungt på utvikling av sitt skriftbaserte innhold digitalt. Formater som langlesing/feature, kommentarer og debatt i skrift har gjort NRK til en fullverdig “avis” digitalt, sannsynligvis med mer skriftbasert innhold enn noen av avisene. Fortellerteknikkene er hentet direkte fra avisutviklede formater. Tematisk er innholdet bredt og av høy kvalitet, og i profil helt likt det avisene formidler. Her finner vi også et rikholdig populært og underholdende innhold det ikke finnes noen mangel på i tilbudet fra private aktører.

Effekten av mengden og bredden i NRKs skriftbaserte innhold digitalt, er naturligvis at mange ikke ser behovet for å abonnere på en avis. Dette er en enkel og rasjonell vurdering av behov/nytte. Et tilleggsmoment har å gjøre med tidsbruk. De private redaksjonene er ikke bare avhengige av abonnementsinntektene, men også av trafikk for å få nødvendige inntekter fra annonsering.

Før internett kom til verden ville det vært utenkelig at NRK skulle få etablere papiraviser i direkte konkurranse med de private. Digitalisering og konvergens har i praksis likevel ført til at det er nettopp dette NRK har gjort de siste årene, godt tilrettelagt av en oppdragsbeskrivelse gjennom NRK-plakaten der man ikke har gjort noen forsøk på avgrensninger av aktiviteten i de digitale kanalene.

I en oppslutningsdrevet politisk tenkning er det naturlig at man vil vegre seg mot å begrense folks tilgang på et innhold fra NRK som er populært og allerede betalt for over skatteseddelen.

Det viktige må likevel være at man evner, og har det nødvendige motet, til å tenke over de langsiktige konsekvensene av dagens ubalanse i mediemarkedet, og den effekten dette vil ha for vanlige mediebrukere.

Et spørsmål myndighetene må stille seg, er om en begrensning i NRKs adgang til å formidle tekstbasert innhold i digitale kanaler, vil være til vesentlig ulempe for NRKs mulighet til å oppfylle sitt oppdrag. Dette må så avveies mot den negative effekten slik formidling har for de private redaksjonelle mediene og dermed for befolkningens samlede medietilbud.

———————————————-

Teksten gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

debatt aftenposten meninger siv juvik tveitnes schibsted mediemangfold nrk

Les også:

Ledige stillinger:

Se alle ledige stillinger her

Powered by Labrador CMS