Den som legger listen lavest, legger den ikke for alle

Svarer på Kjetil Kolsruds innlegg «Derfor ville jeg ikke publisert saken om Bhatti og TV 2-redaktøren».

Kjetil Kolsrud er bekymret for at Aftenpostens publisering om forholdet mellom Karianne Solbrække og Arfan Bhatti er et utslag av en generell tendens, med negativt fortegn. Slik jeg leser innlegget hans, er den generelle tendensen at alternative mediers spredning av informasjon blir et selvstendig argument for å publisere den samme informasjonen i redaktørstyrte medier.

MENINGER:

Derfor ville jeg ikke publisert saken om Bhatti og TV 2-redaktøren

Jeg tror premisset er feil, fordi det er få eksempler som underbygger påstanden. Rykter, såkalte avsløringer om navngitte personer og udokumenterte gjengivelser av store og små hendelser farer daglig forbi uten at det blir plukket opp eller referert andre steder. Jeg leser det og konstaterer at vi har svært ulike vurderinger av hva som skal publiseres. Men det finnes unntak. Kornåkeren er et eksempel på det. Da saken nådde statsministerens bord, sannsynligvis som følge av den massive omtalen i alternative og sosiale medier, ble det et av flere argumenter for å skrive om det i Aftenposten. Et annet var at Trine Skei Grande selv ønsket å bidra til å få ut sin versjon av saken.

Forholdet mellom Solbrække og Bhatti har vært kjent, men bare omtalt anonymt, i mange år. Når vi tok det opp til vurdering igjen i Aftenposten nå, er det særlig fordi Bhatti nok en gang er i politiets søkelys og det nok en gang blir stilt legitime spørsmål om nyhetsredaktørens habilitet. Det veide også inn i vår vurdering at hun selv skrev om det i TV 2-redaksjonen. Det er fint at redaktøren Kolsrud vurderer saken annerledes enn Aftenposten. Ofte vurderer Aftenposten spørsmål om identifisering mer restriktivt enn de fleste andre medier. Det er generelt en styrke at vi vurderer saker ulikt.

MENINGER:

Vi burde skrevet om TV 2-Solbrækkes fortid med Bhatti

Mediene er ikke en informasjonsmonopolist som kan tviholde på sin portvokterfunksjon og sile ren og skitten informasjon. Sånn fungerer ikke verden lenger. Vi har et stort ansvar for å formidle fakta, og vi må jobbe hardt hver dag for å beholde vår legitimitet blant leserne. Vi må også være mer åpne om hvilke vurderinger og avveininger vi gjør. Mange forstår ikke hvorfor akkurat denne informasjonen ble holdt tilbake, og de ser på det som en forskjellsbehandling av mediefolk og andre. I dette tilfellet mener jeg det var relevant å vurdere om vi forskjellsbehandler. TV 2s nyhetsredaktør har stor makt i utvalg og redigering av TV 2s nyheter. Kolsruds sammenligning med en ekspedisjonssjef i Justisdepartementet er interessant. Med forbehold om at hver sak må vurderes for seg, ser jeg flere argumenter for identifisering i en slik sak også.

Opplevelsen av forskjellsbehandling uten forklaring kan bidra til å svekke vår legitimitet. Men jeg tror det øker tilliten til tradisjonelle medier at vi gjør selvstendige vurderinger av saker og temaer uansett hvor de er omtalt først og av hvem. Vår jobb er å hente inn egen informasjon, kontrollere opplysninger og gjøre presseetiske avveininger for og mot publisering. Det presser ikke terskelen for anstendig journalistikk nedover. Heller oppover.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.