Erik Waatland og Gard Michalsen forteller hvorfor de aldri skrev om Solbrækkes tidligere forhold da de var redaktører i Medier24.

MENINGER:

Vi burde skrevet om TV 2-Solbrækkes fortid med Bhatti

«Fra utsiden kan det se ut som at mediene dekker for hverandre. Det var grunner til at vi ikke omtalte saken da hun ble redaktør i 2016. Men i etterpåklokskapen er det lett å si: Vi burde gjort det.», skriver tidligere redaktører i Medier24.

Publisert

For 16 år siden innledet den gang krimreporter Karianne Solbrække et forhold til Arfan Bhatti. Det ble kjent etter at Bhatti sto tiltalt i en straffesak tilbake i 2008 og Solbrække vitnet i saken.

Den gang var det mer eller mindre helt tyst i de etablerte mediene om forholdet. Forholdet fikk konsekvenser for Solbrække – som tok permisjon og senere byttet ut nyhetene med underholdning i kanalen. Hun kom gradvis tilbake til nyheter: I 2015 ble hun redaksjonssjef for God Morgen Norge. Året etter, i 2016, fikk hun jobben som nyhetsredaktør i TV 2.

I Medier24 var vi veldig usikre på hva vi skulle gjøre, og i hvilken grad vi skulle omtale fortiden. Det er jo en særdeles pikant sak som fikk karrieremessige følger den gang – og det er jo ikke irrelevant hvilke valg en redaktør gjør.

Når redaktører selv skal forklare omtale av saker, henviser en gjerne til at folk har søkt offentlighetens lys. Gjennom å bli nyhetsredaktør hadde Solbrække definitivt oppsøkt offentlighetens lys i langt sterkere grad. Det gjorde det naturlig å vurdere saken på ny.

Men samtidig:

Hvorfor skulle et gammelt forhold omtales først nå? Flere år etter? Alle har rett på privatliv – og hvorfor skulle en «tabbe» tilbake i tid nå plutselig dukke opp igjen?

Journalister og redaktører må forholde seg til strenge presseetiske regler i slike saker. Vær varsom-plakaten sier:

«4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende».

Denne veide tungt for oss den gangen vi ikke publiserte koblingen mellom Bhatti og Solbrække. Men kanskje vurderte vi feil. For Vær varsom-plakaten sier også dette:

«2.2 Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet.»

«2.3 Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet».

Vi kan til en viss grad forstå at riksmediene ikke så det relevant å omtale den koblingen – uansett hvor gammel den var. Men vi tenker nå i ettertid at vi i Medier24, som er lokalavisa for mediebransjen, kunne vært den rette kanalen å fått en diskusjon rundt dette.

Det hadde vært i TV 2s interesse at dette ble kjent utover ryktebørsen. For dette er noe «alle vet». Som Solbrække selv skrev i en e-post til sine ansatte nylig: Hennes fortid ikke skal være en «elefant i rommet». Men den har vært det. Lenge.

Det beste eksempelet på dette var kanskje et høstmøte i Norsk Redaktørforening. Med 150 redaktører i salen på Thon Hotel Opera høsten 2016 snakket TV 2s ferske nyhetsredaktør om hvordan det var å gå gjennom «vanskelige ting». Verken hun eller programleder nevnte hva disse vanskelige tingene var.

Alle visste det jo uansett.

Likevel har man – bortsett fra enkelte lokalaviser og finanspressen – fått lese om dette kun i alternative medier. Og det er selvfølgelig med på å bygge opp under tankesettet om at mediene dekker for hverandre.

Nettopp anonymiseringen i 2008 gjorde det i praksis vanskeligere å omtale saken i 2017. Dette var jo ikke lenger noen nyhet. Hvorfor skulle det omtales nå, når det ikke ble omtalt den gang?

Vi har intervjuet Karianne Solbrække utallige ganger. Hun er en særdeles dyktig pressekvinne og en ressurs i presseetiske diskusjoner. Hun vet bedre enn de fleste at habilitet og troverdighet er noe man har – til man ikke har det lengre.

Sjefredaktør Olav T. Sandnes i TV 2 har den tilliten. Så spørs det om TV 2s seere og lesere har det. Det vil kun tiden vise.

Som Svein Brurås påpekte i Aftenposten: Leserne har ikke kunnet vurdere dette, når de ikke har visst.

For vår del er et det lett å gå tilbake i historien og peke på det man gjorde feil. Vel. Dette er selvsagt etterpåklokskap. Men: Vi burde omtalt saken.

Det hadde TV 2, Karianne Solbrække og Medier24s lesere tjent på.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS