Tidligere denne uken skrev Synnøve Vereide en kommentar i Adresseavisen hvor hun rettet et kritisk blikk til medienes valgomater.
Saken ble også debattert på Dagsnytt 18 på onsdag.
Vereide peker ut Nettavisens og Dagbladets valgomater som «verstingene», men hun påpeker overfor Medier24 at kritikken er generell.
– Min prinsipielle kritikk til valgomatene handler om at de ikke inkluderer alle partiene, partiledelsen, skandaler i partiene, heller ei styringsdyktighet, sier hun.
– Jeg kjenner flere som hadde stemt MDG, hvis det ikke var for Lan Marie Berg, og mange som hadde stemt Venstre hvis de ikke hadde vært åpen for samarbeid med FrP. Det er mange faktorer som spiller inn, legger hun til.
– Trenger vi egentlig valgomater?
– Det kan være et fint verktøy. Men enten må man utforme en valgomat med høy kvalitet, eller så kan man la det være. Vi er vant til at algoritmer tar valg for oss hele tiden. De foreslår hva vi skal se på Netflix og tilpasser nyheter på Facebook, men det nytter ikke å bare sette seg ned å ta en test som sier hva du skal stemme.
Forskning viser at en av tre lar seg påvirke av valgomaten, påpeker hun.
– Det betyr at mediene må utvise forsiktighet. Dette er et instrument som har mye makt, og som påvirker demokratiske prosesser, presiserer Vereide.
– «Back to basic»
Hun mener Nettavisens og Dagbladets valgomater er litt for enkle.
– Dagbladet og Nettavisen konkurrerer som sisteplassen, men Nettavisen er hakket dårligere og virker mindre gjennomarbeidet, sier Vereide.
Hun peker på at Nettavisen kun har «ja» og «nei» som svaralternativer, at de ikke har noen faktabokser med utfyllende informasjon og at det ikke er mulig å hoppe over noen spørsmål underveis.
Vereide hevder det blir elitistisk å forvente at nordmenn generelt skal ha kunnskap om alle politiske saker, og mener det ofte er noen få hjertesaker som avgjør hva man vil stemme.
Til tross for sin minimale begeistring for Nettavisens valgomat, roser hun dem likevel for å ha inkludert de ti partiene som ikke sitter på Stortinget.
– De aller fleste valgomatene har utelukket de partiene som ikke sitter på Stortinget, men som mange i distriktene kan stemme på. Da er det lett å glemme at det finnes flere alternativer, og media er med på å opprettholde «same old etablishment», istedenfor å løfte frem nye partier, sier Vereide.
Nyhetsleder i Nettavisen, Siv Elisabeth Bjerke er ikke enig i kritikken.
– Vi kunnet brukt Amedia sin valgomat, men det tok litt for mye tid, og derfor valgte vi å lage en «down to earth»-valgomat med enkle «ja» og «nei» svar. Vi har gjort det til en greie denne gangen, og mener det tvinger politikere til å si enten ja eller nei. Det er jo ikke alltid så lett å få til, svarer hun til Medier24.
På kritikk om manglende faktainformasjon i valgomaten svarer hun at de ikke regner med at leseren har behov for det, fordi de vet hva de politiske sakene handler om.
– Mange valgomater er vanskelig og kompliserte, og derfor har vi valgt å gå «back to basic», og bare ha «ja» og «nei» som svaralternativer, forklarer Bjerke.
– Ukritisk utformet
Vereide mener valgomatene er ukritisk utformet.
For noen uker siden skrev Medier24 om at flere har reagert på språkdrakten til Dagbladets valgomat, og kaller den useriøs.
Leder for politisk avdeling i Dagbladet, Steinar Suvatne, svarte dette på kritikken:
– Rammeverket her er like tungt og komplisert som alle andres valgomater. Det er de samme temaene som hos NRK, men i en enklere språkdrakt. Vektingen og algoritmene er utført av fagfolk.
Valgomaten imponerer likevel ikke Vereide.
– Det er ganske spesielt at Dagbladet har blandet valgomaten med en personlighetstest. Dagbladet med så mange lesere bør ta ansvaret på alvor, sier Vereide.
Suvante på sin side forsvarte dette:
– Personlighetstrekkene er drivere i valgene som vi tar, også de politiske valgene. I mange tilfeller vil hvordan vi ser på en sak forklares ut ifra hvordan man scorer på Big Five-testen, ifølge fagfolkene, sa han.
Suvatne sier til Medier24 at det sitatet også står seg som svar til Vereides kritikk. Han påpeker imidlertid at avisen har nyttiggjort seg av ekspertkunnskap.
– Dagbladet har brukt en av landets fremste eksperter på personlighetspsykologi i vår valgomat. Han lener seg selvsagt på forskning, som det finnes en hel del av, når han vekter svaralternativer opp mot ti personlighetstyper, sier han.
– Dette er altså utført svært grundig og av fagfolk, nettopp fordi Dagbladet tar leserne på alvor. Dagbladets valgomat er grundig og nyskapende, og sånn sett bare spesiell med positive fortegn, sier Suvatne.
