Det nærmer seg lokalvalg, og mediehus på mediehus ruller ut sine valgomater, med håp om å hjelpe gjennomsnittsvelgeren med å finne ut av hvilket parti hun eller han skal stemme på til høstens valg.
NRK var først ute med sin kommunevalgomat – og valgomat-ansvarlig Hans Cosson Eide forteller at det er mange timer med jobbing som ligger bak. Han begynte med prosjektet i februar – og har holdt på med det fulltid fram til lansering for noen uker siden.
– Det er ganske omfattende. Vi er mange som har jobbet med det rundt om i landet – det er et stort lagarbeid for å få det på plass, sier NRKs valgomat-sjef Hans Cosson-Eide til Medier24.
Har mål om en million fullføringer
Han forteller at de har jobbet med et mål om at valgomaten ikke bare skal gi deg et «fasitsvar» på hvilket parti du burde stemme på, men at du også skal bli litt klokere.
– Man skal lære noe av å ta valgomaten, mer enn at resultatet er viktig. Målet er at det skal være et utgangspunkt for å lete videre og for å finne sitt parti, sier han.
Han forteller at valgomaten har blitt godt mottatt enn så lenge – og at de tror den vil ta mer og mer av ettersom valget nærmer seg.
– Vi er veldig fornøyde – vi har et mål om at den skal bli fullført en million ganger før valget. I lanseringsuka rundet vi en halv million fullføringer, men nå har det dabbet mer av. Vi håper den tar av igjen nærmere valget, sier han.
Valgomaten har 2200 unike påstander på kommunenivå, ifølge Cosson-Eide. I tillegg seksten ideologiske påstander som er like over hele landet, og brukes for å se hvilke partier brukeren står nærmest langs ulike ideologiske skillelinjer i politikken, opplyser han.
Hvorfor får man ikke vekte saker?
Det er ikke bare enkelt å sette sammen en valgomat som skal gjøre alle til lags. Flere har i sosiale medier kritisert NRK for at man i år ikke har muligheten til å velge hvilke saker som er hjertesakene dine.
– Det er flere ting som gjør at vi ikke har det. Det ene er at vi vil at det skal være enkelt å komme seg gjennom og fullføre, så vi vil ikke gjøre det uten å ha en god grunn til å gjøre det. Da vi så på tallene fra tidligere, så så vi at det hadde lite å si for utfallet, sier han.
Det vil for eksempel være mulig å få Folkeaksjonen nei til mer bompenger – Bompengepartiet – høyt opp, samtidig som du er uenig med dem i det som er deres hjertesak: Spørsmålet om bompenger.
Cosson-Eide forteller at de vil at folk skal gjøre seg opp en så kvalifisert mening som mulig – og ikke bare stole blindt på valgomaten. Det er også bakgrunnen for at de ønsker å ta færrest mulig valg på vegne av den som tar valgomaten.
– Hvis du har en hjertesak, skal det telle dobbelt? Eller fire ganger så mye? Det blir valg vi tar på vegne av den som tar valgomaten, og det vil vi unngå i størst mulig grad. Da vil vi heller at alt teller likt, forklarer han.
– Krevende
Uansett vil det være noen som er misfornøyde.
– I Oslo er det vel 21 lister. Og så skal du lage noe som passer der og på Utsira – med to bygdelister og ingen etablerte partier – og alt imellom der, sier han og legger til:
– Det er det som er krevende med å lage en valgomat for hele landet – det er så stor forskjell fra kommune til kommune og hva slags partier som stiller. Det gjør at man må inngå noen kompromisser på hvordan man designer algoritmen, mener han.
En styrke for han er at han har fått hjelp og bistand fra alle NRKs distriktskontorer, som har bistått med å hente inn navn på toppkandidater, bilder og ikke minst informasjon om lokale kampsaker og hvilke temaer som blir viktig lokalt i valgkampen.
