12.000 lokalpolitikere kan få bidra til VGs valgomat: – Jeg har tenkt at det er galskap

12.120 lokale kandidater. 867 ulike spørsmål. To VG-ansatte. Én kommunevalgomat. 

Etter mange måneders intens jobbing ser utvikler Jari Bakken og journalist Oda Leraan Skjetne snart lyset – eller en valgomat som er tilpasset hver eneste kommune i landet om du vil – i enden av tunnelen. 

– Vi lager en valgomat, slik at hver velger i Norge kan se hvilken lokalpolitiker i sin kommune hun eller han er mest enig med, sier Leraan Skjetne.

– Det kommunene har makt til å styre

De har invitert fem toppkandidater for hvert parti, i hver eneste kommune i landet, til å ta valgomaten, legge inn en liten appell fra dem selv og velge hjertesaker – slik at de som tar den ikke bare finner ut av hvilket parti hun eller han er mest enig med, men også hvilken kandidat man er mest enig med. 

– Det som er unikt er at man kan matche svarene sine mot svarene til enkeltkandidater, og ikke bare matche mot partisvar, sier hun. 

Det har resultert i lokale spørsmål fra alle landets kommuner, om alt fra bygging av barnehager, plassering av vindmøller til innføring av eiendomsskatt i kommunen.

– Vi har prøvd å holde oss til spørsmål om det kommunen faktisk har makt til å bestemme over, forklarer hun. 

Totalt inneholder valgomaten 867 ulike spørsmål – hvor du som leser svarer på mellom 15 og 22 spørsmål, avhengig av hvilken kommune du bor i. 

– Vi har prøvd, så langt det er mulig, å finne den store saken som definerer valgkampen lokalt i alle landets kommuner, sier hun. 

Både Bakken og Leraan Skjetne mener lokal tilpasning gir større fleksibilitet når det kommer til hvilke spørsmål man kan stille og ikke stille. 

– Det er for eksempel vanskelig å stille spørsmål om eiendomsskatt hvis man kun stiller spørsmål på nasjonalt nivå, ettersom Arbeiderpartiet for eksempel kan være for eiendomsskatt i en kommune og mot i en annen, forklarer Leraan Skjetne. 

– Galskap

Hun og Bakken begynte så smått å jobbe med valgomaten i februar – og har jobbet fulltid med prosjektet siden begynnelsen av april. Planen er å lansere i begynnelsen av august. 

I tillegg til de to har utvikler Øyvind Engan bidratt til valgomaten. Det samme har nyhetssjef Andreas Nilsen, som har bidratt med utforming av spørsmål. 

Og selv om de nå er i rute, forteller de at det har vært øyeblikk hvor de har lurt på hvorvidt det de driver med egentlig er mulig: 

– Det har vært øyeblikk hvor jeg har tenkt: Er dette galskap, å få over 10.000 politikere til å ta en valgomat før den i det hele tatt er lansert? 

Uansett ligger det mange Excel-ark og ikke minst mange, mange timer med grundig research for at man skal være sikker på at man stiller riktig spørsmål i riktig kommune. 

GDPR-sjokket

Den største utfordringen de har møtt på så langt er EUs nye personverndirektiv GDPR. 

Inspirasjonen til valgomaten er nemlig hentet fra dansk TV 2 – som gjorde noe lignende i forbindelse med valget til folketinget. Dette er imidlertid langt mer omfattende når det kommer til både kandidater og til antall valgkretser. 

I Danmark fikk TV 2 utlevert e-postadresser til alle kandidatene fra partiene, men det har ikke latt seg gjøre i Norge, blant annet av hensyn til GDPR.

– Det var et lite sjokk og en stor utfordring. Partiene brukte en del tid på å samsnakket seg og å snakke med Datatilsynet

Løsningen ble at partiene, på vegne av VG, har distribuert et påmeldingsskjema til de aktuelle kandidatene. 

Leraan Skjetne forteller at tiden da de lurte på om de kom til å finne en løsning på GDPR-problemet var litt tung, men da de kom fram til en løsning som fungerer for alle parter, ble det champagne i redaksjonslokalet. 

– Noen la det ut på Snapchat med teksten «Hun fikk endelig ja», og flere trodde jeg hadde forlovet meg, sier hun og ler.

Så langt har 4700 kandidater fått spørsmål om de ønsker å bidra, men planen er at alle 12.000 skal få anledning før lansering av valgomaten i begynnelsen av august. 

Håper å kunne øke valgdeltakelsen

Det har vært mange timer med tung jobbing – og både Bakken og Leraan Skjetne håper at valgomaten vil skape diskusjon og entusiasme rundt høstens valg lokalt. 

– Det er en reell utfordring at antallet som stemmer i kommunevalg går ned. Vi har prøvd å lage spørsmål som i størst mulig grad går på det politikerne faktisk kan styre over, sier hun og legger til at hun håper det vil bidra til at valgdeltakelsen øker i høstens kommunevalg. 

De håper leserne vil ta valgomaten godt imot. 

– VG skal være avis for hele landet, men det er veldig utfordrende å lage en valgomat som er så lokal. Vi skal være like gode i de små kommunene de aller fleste nordmenn ikke har hørt om, som vi er i Oslo, sier hun og fortsetter: 

– Så vi håper vi kan utfordre NRK sin valgomat, som tidligere har vært den mest lokale som finnes her, sier hun.