Tradisjonen tro lanserer mediehusene valgomater i forkant av stortingsvalg og kommunevalg.
I år har Dagbladet valgt å gå nye veier. Ved hjelp av fagfolk har Dagbladet valgt å koble alle svarene man kan gi opp mot personlighetstrekk hentet fra de såkalte Big Five-testene.
Dagbladet har samarbeidet med psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren, som blant annet har jobbet med Harald Eia på podkasten «Sånn er du».
Leder for politisk avdeling i Dagbladet, Steinar Suvatne, sier at dette er en idé som Dagbladet har sett frem til å gjennomføre.
– Dette er blitt gjort i samarbeid med noen av Norges fremste eksperter på dette feltet. Det har aldri blitt gjort før og vi synes det er en veldig spennende kobling. Lindgren har sagt til oss at det er på høy tid at man gjør dette. Det hjelper å forstå hvorfor man fatter de politiske beslutningen man gjør, sier Suvatne til Medier24.
– Hvorfor ser dere på psykologi som relevant i en valgomat?
– Personlighetstrekkene er drivere i valgene som vi tar, også de politiske valgene. I mange tilfeller vil hvordan vi ser på en sak forklares ut ifra hvordan man scorer på Big Five-testen, ifølge fagfolkene, svarer Suvatne.
– Treffer vanlige folk
Etter at Dagbladet lanserte valgomaten denne uken har flere reagerte på sosiale medier.
De fleste reagerer på språket Dagbladet har lagt seg på.
Blant annet skriver statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Mathias Fischer (Venstre), at Dagbladet har laget en pinlig useriøs valgomat på Twitter.
I samme post understreker Fisher at han fikk riktig resultat.
Også tidligere Medier24- og E24-redaktør Gard Michalsen reagerte på Dagbladets valgomat.
«Det framstår mest som en del av underholdningsavdelingen og langt under standarden politisk journalistikk og valgomater bør ha», er blant det Michalsen skriver på Twitter.
Suvatne er klar på at man ikke skal skue hunden på hårene, og viser til at valgomaten er blitt utviklet i lang tid, og bygger på kompliserte algoritmer.
– Vår valgomat har den samme oppbygningen som en vanlig valgomat, med vekting utført i samarbeid med valgforsker, men vi har valgt en språkdrakt som er tilgjengelig og folkelig - både med litt sting og humor. Dette er en valgomat for vanlige folk.
Suvatne er overrasket over kritikken på sosiale medier.
– Du må ha et språk som gjør at folk skjønner politikken. Jeg blir overrasket over mennesker som mener at dette språket er fordummende. Jeg mener dette er et språk som har glimt i øyet, og som treffer hvordan vanlige folk langt på vei diskuterer politikk på.
– Lite selvhøytidelige i Dagbladet
Suvatne mener at Dagbladet har skapt en valgomat som engasjerer - og som er like komplisert som valgomater hos de andre mediehusene.
– Denne valgomaten er nok den mest kompliserte Dagbladet noensinne har laget. Det er ekstra gledelig at veldig, veldig mange allerede har tatt den, sier Suvatne og viser til at Dagbladet har gode tall på valgomaten så langt.
I de fleste valgomater har man fire svaralternativer: «helt uenig», «litt uenig», «litt enig» og «helt enig».
Suvatne mener måten alternativene og spørsmålene er lagt opp ikke treffer vanlige folk.
– Det er ikke lett for vanlige folk å si om de er litt eller helt uenig med EØS-avtalen. Jeg er politisk journalist og jeg synes det er vanskelig å svare på det. Hva betyr det å være litt uenig med EØS-avtalen? Det er et vanskelig konsept.
– Vi setter det på spissen i vår valgomat. Vi er lite selvhøytidelig i Dagbladet, og denne valgomaten er lite selvhøytidelig, legger han til.
– Dere har med en del morsomme formuleringer. Men dette er jo et valg, og mange bruker dette seriøst. Er dette noe å tulle med?
– Rammeverket her er like tungt og komplisert som alle andres valgomater. Det er de samme temaene som hos NRK, men i en enklere språkdrakt. Vektingen og algoritmene er utført av fagfolk, svarer Suvatne og peker på at Fisher fikk riktig resultat.
