Disse mediehusene mottok mest i koronastøtte i fjor - én av dem vil nå tilbakebetale

Mandag ble det kjent at Bergens Tidende velger å betale tilbake koronastøtten.

Koronastøtten er en kompensasjonsordning for omsetningstap i perioden 15. mars til 30. juni i fjor. Flere norske medier opplevde et betydelig annonsetap i den perioden.

Men BTs sjefredaktør Frøy Gudbrandsen fortalte mandag at avisen nå betaler tilbake støtten, da de ikke trenger pengene lenger ettersom den økonomiske situasjonen forandret seg utover sommeren og høsten i fjor.

BT fikk 3,7 millioner kroner i støtte.

Medier24 har kontaktet de øvrige mediehusene som mottok mest i koronastøtte i fjor, for å høre om de følger i BTs fotspor.

– Riktig å beholde støtten

Polaris-eide Adresseavisen var den store «vinneren» av koronastøtten med 11 millioner kroner.

Sjefredaktør Kirsti Husby forteller at de har hatt en diskusjon med konsernledelsen i Polaris om støtten.

– Vi mener det er riktig å beholde koronakompensasjonen selv om det gikk bedre enn fryktet i 2020. Bakgrunnen for det er at kompensasjonen utgjør betydelig mindre enn det vi tapte i den perioden vi fikk støtte for, sier Husby til Medier24.

Husby er klar på at det var avgjørende at pengene gikk til redaksjonen og ikke til eierne, da de valgte å beholde støtten.

– Det viktigste for oss er at pengene blir brukt på journalistikk. For Adresseavisen sin del så unngikk vi permitteringer for redaksjonelle ansatte, og kunne oppheve ansettelses-stoppen som vi måtte innføre, sier hun og fortsetter:

– Vi fikk også satt i gang redaksjonelle satsinger som vi var nødt til å stoppe helt da koronaen stengte ned samfunnet. Det er satsinger som vil øke kostnadene våre inn i et nytt og usikkert år.

BT betaler tilbake koronastøtten: – Støtten skulle ikke gå til eierne

– Krisen er fortsatt ikke over

Sjefredaktør og administrerende direktør i Polaris-eide Fædrelandsvennen, Eivind Ljøstad, sier at også de - etter en samlet vurdering - har kommet frem til at det er riktig å beholde pengene.

De ser på det som en ren annonse-kompensasjon. De tapte rundt 10 millioner kroner, og fikk 4,8 millioner i kompensasjon.

– Jeg tenker at alt som kan bidra til å bevare så robuste redaksjoner som mulig er bra. De pengene er med på å sikre den redaksjonelle driften av Fevennen, sier Ljøstad til Medier24 og fortsetter:

– Krisen er fortsatt ikke over, og vi står midt i det. Vi har merket det på annonseinngangen i januar også.

– Hva tenker du om at BT velger å betale tilbake koronastøtten?

– Jeg har selvsagt respekt for den beslutningen. Det viser at dette er en diskusjon, og at man kan argumentere for begge løsningene, svarer Ljøstad.

Også Ljøstad understreker viktigheten av at pengene ikke bidrar til noe utbytte for eierne.

– Koronaen har vist at etterspørselen for journalistikken er kjempestor. Når vi opplever betydelig inntektsfall på ett av inntekts-beina våre, så er alt som kan bidra til at vi kan bevare så robuste redaksjoner som mulig veldig bra.

Disse mediene fikk korona-støtte: Sjekk hvem som fikk mest

– Blir feil å motta statlig støtte

Schibsted-eide E24 fikk på sin side 5 millioner kroner i kompensasjon fra Medietilsynet.

Det har fulgt konsern-kollegaene BTs eksempel, og betaler tilbake hele koronakompensasjonen.

Administrerende direktør i E24, Ida Barth Thomassen, hadde ikke mulighet til å svare på spørsmål på telefon, men bekrefter dette i en e-post.

– Da vi søkte var det fortsatt stor usikkerhet knyttet til hvordan pandemien ville påvirke oss. Selv om vi allerede i sommer så at trafikktallene var høye og brukerinntektene økte, var annonsemarkedet fortsatt veldig usikkert, skriver Thomassen og fortsetter:

– Etter sommeren i fjor og tredje kvartal så vi at inntektene ble langt bedre enn fryktet. Vi mener derfor at det for vår del blir feil å motta statlig støtte knyttet til en helt spesiell situasjon, og velger derfor å levere pengene tilbake.

Måtte permittere

Teknisk Ukeblad mottok 5 millioner i kompensasjon fra Medietilsynet.

Administrerende direktør og ansvarlig redaktør, Jan M. Moberg, forteller at TU opplevde en stor omsetningssvikt da de måtte avlyse Elbilkonferansen som skulle være i april 2020. Den hadde en forventet omsetning på 10 millioner.

Det endte med at TU måtte gi Elbilkonferansen til Norsk Varemesse.

Han er klar på at pengene kom godt med for bladet, som også måtte permittere ansatte i starten av pandemien.

– Vi kan ikke returnere de pengene. De trengte vi og den støtten kom godt med for oss. Vi hadde andre deler av virksomheten som også fikk en smell, men vi kom oss gjennom året på en bedre måte enn fryktet, sier Moberg til Medier24.

– Støtten var avgjørende

Medier24 har også vært i kontakt med Bauer Media som mottok 5,3 millioner i støtte.

Finansdirektør i Bauer Media, Benita Jørgensen, skriver i en tekstmelding at kompensasjonen har vært viktig for dem.

– Denne problemstillingen er ikke relevant for oss - koronastøtten har vært viktig og reddet mange arbeidsplasser. Utfordringer knyttet til koronakrisen er ikke over, skriver Jørgensen til Medier24.

Heller ikke for P4, som mottok 5,4 millioner kroner i støtte, har tilbakebetaling vært en aktuell problemstilling.

P4-sjef Kenneth Andresen svarer på e-post at støtteordningen har fungert akkurat slik den var ment.

Han er takknemlig for at Norge har ordninger som bidrar til å styrke journalistikken i usikre og vanskelige tider.

– Støtten var helt avgjørende for at vi kunne stå med full redaksjonell bemanning gjennom de mest krevende månedene av pandemien da alle opplevde et kraftig fall i annonsemarkedet, skriver Andresen og fortsetter:

– Støtten bidro til å styrke det redaksjonelle produktet, både på nyhetsplass og i sendingene ellers, i en periode hvor informasjonsbehovet i befolkningen var stort og medienes rolle viktig.

Raser mot koronastøtten: – Provoserende at mediene som har store konsern i ryggen ender opp som vinnere