Raser mot koronastøtten: – Provoserende at mediene som har store konsern i ryggen ender opp som vinnere

Medietilsynet offentliggjorde torsdag at de betaler ut 92 millioner av de opprinnelige 300 millionene i koronastøtte for mediebedrifter som har opplevd omsetningsfall grunnet koronapandemien.

Flere presseorganisasjoner er kritiske til utbetalingene, og mener ordningen ikke treffer godt nok.

Administrerende direktør og ansvarlig redaktør i Radio Metro, Hilde Apneseth, er også svært kritisk til tildelingen. 

• Les også: Disse mediene fikk koronastøtte: Sjekk hvem som fikk mest

– Fremstår som «høl i hue» 

Hun reagerer spesielt sterkt på at de store mediebedrifter, som er eid av store konserner, får langt mer i koronastøtte enn de mindre som har måtte kutte.

Blant dem er Radio Metros konkurrent P4, som mottar 5,4 millioner kroner i støtte.

– Jeg kjenner på en følelse av avmakt når mediene som har store konsern i ryggen ender opp som vinnere, sier Apneseth til Medier24.

– Det kjennes ekstremt provoserende og galt at P4, som har et stort konsern i ryggen og slipper å permittere, får et klapp på skulderen og mange millioner fra skattebetalerne, sier hun.

Apneseth sier at de har opplevd en dramatisk nedgang på 30 prosent i reklameomsetningen sammenlignet med i fjor. 

– Vi har vært gjennom det vanskeligste året i Radio Metro sin historie. Vi kom i en situasjon hvor vil ble presset til å permittere store deler av journalistene våre for å kunne overleve, sier hun.

Hun forteller at på grunn av at hun permitterte journalister, så endte Radio Metro opp med et bedre driftsresultat i andre kvartal 2020 enn samme kvartal i fjor.

Konsekvensene er at Radio Metro kun får 210.000 kroner av mediestøtten på 92 millioner kroner.

– Vi er selvsagt takknemlig for alle pengene fra skattebetalerne som vi har fått, men her var formålet med ordningen at man skulle redde journalister. Men 210.000 strekker ikke så langt når man skal betale norske lønninger.

Radio Metro har så langt måtte nedbemanne åtte personer.

– Vi blir straffet for å gjøre en nødvendig jobb som vi er lovpålagt å følge. Vi straffes urimelig hardt for å drive etter sunne regnskapsprinsipper og gjennomfører helt nødvendige kutt, sier Apneseth og legger til:

– Vi som er i en mye vanskeligere posisjon ender opp med småpenger. Det fremstår som helt «høl i hue» for meg.

• Les også: Kritisk til utbetalingen av koronastøtten: – Det er dette vi har advart mot

Fortsatt i en svært alvorlig økonomisk situasjon

Radio Metro omsatte i fjor for 50 millioner kroner. Apneseth sier at de er veldig takknemlig for støtten, men påpeker at 210 000 kroner ikke er så mye i den større sammenhengen.

– Vi sier takk, men det gjør ikke noen forskjell for den videre driften av Radio Metro. Vi er fortsatt i en svært alvorlig økonomisk situasjon. Men vi overlever fordi vi har gått til det skrittet og nedbemannet, sier hun.

Apneseth tror intensjonene har vært gode, men at ordningen faller skjevt ut på grunn av forskriften.

Hun reagerer på at Medietilsynet bare betaler ut 92 millioner av  de opprinnelige rammen på 300 millioner.

– Enten så går det mye bedre i norsk mediebransje enn vi har fått inntrykk av. Eller så er forskriftene konstruert på en slik måte at veldig mange av de som hadde trengt penger ikke får det. Radio Metro er i den siste kategorien, slik jeg ser det, sier hun.

– Treffer ordningen feil?

– Jeg mener at den treffer helt feil, sier Apneseth.

Kan vurdere nye tiltak

Statssekretær i kunnskapsdepartementet Gunhild Berge Stang (V) skriver i en e-post at regelverket ikke skiller mellom store og små aktører, og påpeker at mediene får kompensasjon etter et objektivt regelverk.

– Formålet med ordningen er å bidra til at mediene i størst mulig grad kan opprettholde sin redaksjonelle virksomhet. Følgelig er det ikke så unaturlig at bedrifter som har opprettholdt virksomheten under pandemien får større uttelling enn aktører som har permittert deler av staben, skriver hun til Medier24.

– Er dere sikre på at støtten treffer dem som trenger det mest?

– Det går alltid an å problematisere hvor treffsikkert et slikt regelverk er. Men dette systemet mener vi er ganske treffsikkert i den forstand at de aktørene som har blitt rammet hardest av omsetningsvikt, og samtidig har klart å opprettholde den redaksjonelle produksjonen, også får mest i kompensasjon.

Berge Stang skriver at de følger utviklingen på mediefeltet nøye, og mener at man ikke kan se bort ifra at man vil vurdere nye tiltak.

– Medietilsynet er bedt om å kartlegge status for den økonomiske situasjonen i medie-Norge. Om vi får indikasjoner på at det norske mediemangfoldet er truet, vil vi vurdere hvilke tiltak som kan være påkrevet.