Nylig ble det klart at det mest sannsynlig blir ny rettssak mot Jan Helge Andersen. Det betyr at Baneheia-saken igjen vil prege overskriftene i norske medier. Men hva har egentlig pressen lært av denne saken?
Etter at Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen ble dømt tidlig på 2000-tallet, gikk det nesten 20 år før pressen satte spørsmålstegn ved dommen.
Norsk Presseforbund undersøker i disse dager hvorfor det ble sånn. Jeg er en av dem som sitter i utvalget, og en rapport vil foreligge til høsten.
Ett av spørsmålene som stilles er: «I hvilken grad påvirket de pårørende dekningen?»
Spørsmålet er tøft, men nødvendig. Og høyst relevant i forkant av en ny rettssak. Flere av etterforskerne som var sentrale for 20 år siden, og som kanskje må forklare seg i retten igjen, har utviklet tette bånd både til Ada Sofie Austegard, mor til offeret Stine Sofie Sørstrønen, og hennes stiftelse: Stine Sofies Stiftelse.
Ada Sofie Austegard og Stines Sofies Stiftelse jobber for viktige saker, som å forhindre og avdekke overgrep mot unge. Austegard har i tillegg vært gjennom en umenneskelig påkjenning. Men stiftelsen og Austegard er også blitt betydelige maktaktører, både politisk og i pressekretser.
Burde satt søkelys på bindinger
Et høyst relevant spørsmål er derfor: Hvorfor har ikke pressen i større grad satt søkelys på bindinger de i alle andre saker ville vurdert som problematiske?
Mange spørsmål er fortsatt ubesvarte.
En sentral person som mest sannsynlig må forklare seg i en ny rettssak er Asbjørn Hansen. Han var etterforskningsleder for Kripos i Baneheia-saken og hadde direkte kontakt med Ada Sofie Austegard under etterforskningen.
Da han ga ut bok i 2013, ble han i et intervju i Stavanger Aftenblad omtalt som en venn av henne og det ble opplyst at han satt i styret i Stine Sofies stiftelse.
I 2018 skulle Gjenopptakelseskommisjonen gå gjennom Baneheia-saken for femte gang.
Asbjørn Hansen var ansatt som utreder i Gjenopptakelseskommisjonen i 2006/2007. Han vet hvordan den fungerer og kjenner trolig saksbehandlerne.
I avgjørelsen skriver kommisjonen at de fikk tips fra Austegard via Hansen både i oktober og november 2018. Ifølge TV 2 videresendte Hansen et tips også i desember 2017.
I sin bok «Prosessen mot Viggo Kristiansen» refererer Bjørn Olav Jahr fra en av e-postene som ble sendt til kommisjonen. Der skriver Austegard angivelig at hun ikke vet helt om «det kan oppfattes som useriøst» om henvendelsen kommer fra henne, og oppfordrer Hansen til å sende det til dem hvis han “mener det er av betydning”. Hansen gjør som Austegard ber om.
Hansen satt i styret til Stine Sofies Stiftelse til 2019. Har han påvirket gjenopptakelsesprosessen på andre måter?
Ropstad støttet tilsyn mot psykologen
Da Kjell Ingolf Ropstad var justispolitisk talsmann i KrF i 2012 bevilget staten 60 millioner kroner til Stine Sofies Stiftelses nye senter i Grimstad. Ropstad frontet initiativet.
To år senere klager Ada Sofie Austegard psykologen til Viggo Kristiansen, Atle Austad, inn til Fylkeslegen i Oslo og Akershus for sammenblanding av roller og brudd på taushetsplikten. Austad mente Kristiansen var uskyldig og NRK skriver i en artikkel om klagen at Austad i en e-post «skryter av arbeidet som gjøres for å få saken opp på nytt for retten».
Ropstad er da nestleder i justiskomiteen på Stortinget og uttaler til NRK at han støtter at det blir opprettet en tilsynssak.
Hva var motivasjonen til Ropstad for denne uttalelsen? Austad har uttalt til TV 2 at det åpenbart var på grunn av Ropstads tette bånd til Ada Sofie Austegard.
Har i så fall andre maktpersoner stilt opp for Austegard på samme måte?
Avslag fra Tv 2
Rundt 2018 fikk TV 2 tilbud fra produksjonsselskapet Screen Story om å lage en dokumentar om Baneheia-saken.
Da det blir klart at TV 2 har fått tilbud om å lage dokumentaren, sender Austegard en e-post til nyhetsredaktør Karianne Solbrække der hun skriver at "skulle TV 2 velge å produsere noe med [Jahr] vil det «bli svært lett å hevde at TV 2 har fremstilt saken på en svært useriøs og tabloid måte» (gjengitt i Jahrs bok).
TV 2 takker etterhvert nei til dokumentaren. Ada Sofie Austegard har da, ifølge henne selv i samme e-post, samarbeidet med TV 2 i 18 år.
Hvor stor betydning hadde Austegards dialog med Solbrække for TV 2s vurdering?
Selv hevder Austegard i sin e-post til Gjenopptakelseskommisjonen - sendt via Asbjørn Hansen - at dialogen med TV 2 resulterte i at kanalen «ikke vil produsere og sende en tv-serie om Baneheia-saken». Asbjørn Hansen jobbet også for TV 2 på dette tidspunktet, i Åsted Norge. Snakket han med ledelsen før beslutningen?
Etter avslaget fra TV 2 pitchet Screen Story dokumentarprosjektet til oss i TVNorge og Discovery. Vi takket ja.
Men kort tid etter inngått avtale, får vi høre at ledelsen i Screen Story fikk beskjed av eget styre om at de ikke får lage dokumentaren. Det var TV 2 som eide Screen Story den gangen. Vi måtte dermed finne et nytt produksjonsselskap, det endte med at Monster laget dokumentaren.
Hva fikk styret til å gripe inn i en redaksjonell sak som denne? Var frykt for reaksjoner fra pårørende en del av vurderingen?
Mente pressen burde ventet
Da Discovery i 2020 offentliggjorde at de ville lage Baneheia-dokumentaren, ble undertegnede beskyldt av Håkon Brækhus, bistandsadvokat for de pårørende, for å komme med «tendensiøs og feil påstand».
Det var Stine Sofies Stiftelse som sendte ut beskyldningene fra sin pressemeldingstjeneste.
Ada Sofie Austegard skrev i en kommentar på Journalisten.no at dokumentarprosjektet nærmest fremstod som et PR-stunt for Viggo Kristiansens advokater.
Advokat Anders Folkman latterliggjorde Discovery på samme nettsted, og forfektet at ingen burde lage journalistikk på saken før den var behandlet av Gjenopptakelseskommisjonen. Folkman startet i 2011 Stine Sofies Advokatkontor sammen med Stine Sofies Stiftelse. Han har også representert stiftelsen flere ganger.
Hvor mye fakturerbar tid har de pårørendes bistandsadvokater brukt på å motarbeide en gjenopptakelse av Baneheia-saken?
Hvor mye tid har de brukt på å svekke pressens troverdighet? Og hvor aktive har Stine Sofies Stiftelse vært i dette arbeidet?
Stine Sofies Stiftelse er en stiftelse med 66 ansatte og driftsinntekter på 82 millioner kroner i 2021. Har noen av disse ressursene blitt brukt til å motarbeide en gjenopptakelse?
Hvorfor har ikke pressen stilt disse spørsmålene?
«Pressen utelater sannheter»
I 2020 stilte Ada Sofie Austegard og de tre andre etterlatte foreldrene «for første gang opp sammen» for NRK. I et syv minutter langt intervju får Austegard blant annet beskylde norsk presse for å fare med løgner, uten at et eneste kritisk spørsmål blir stilt.
Austegard hevder at mye av det som kommer ut i pressen, «det er ikke sannheten», og at pressen utelater sannheter i sin fremstilling.
Samme dag publiserer NRK Ytring en kronikk skrevet av Arne Pedersen, tidligere kriminalsjef ved Kristiansand politidistrikt som var ansvarlig for etterforskningen av Baneheia-saken. Kronikken hadde følgende budskap: «Ensidige medieoppslag skaper forvirring om domstolenes bevisvurderinger. Det har ikke blitt presentert noe nytt som gir grunnlag for gjenopptakelse av Baneheiasaken.»
Tre dager senere forteller Ada Sofie Austegard til NRK at det bør settes en grense for hvor mange ganger en advokat kan melde inn samme sak til Gjenopptakelseskommisjonen. Hun vil ta forslaget videre gjennom Stine Sofies Stiftelse, skriver NRK.
Det er fristende å spørre om de pårørende og tidligere kriminalsjef Pedersen koordinerte sine utspill? Eller er det NRK som legger opp regien?
Ifølge nettsiden som Kristiansens advokat Sjødin har ansvar for, fikk de nei fra NRK da de ville komme med sin versjon. Hvorfor ville ikke NRK slippe til motstemmer?
Hvorfor får Ada Sofie Austegard komme med påstander om at andre lyver, uten at verken hun eller hennes støttespillere bes om å presisere hva som er usant?
Flere bindinger
Flere redaksjoner har dekket Baneheia-saken tett, inkludert uttalelsene fra Austegard og stiftelsen. Har noen av disse kommet for tett på? Har de latt seg bruke som mikrofonstativ?
Det finnes flere eksempler på tette bindinger. Tidligere taktisk etterforskningsleder for Baneheia-saken, Magne Storaker, har senere jobbet i Stine Sofies Stiftelse. Også han vil kanskje måtte forklare seg i en ny rettssak.
Tidligere medlem av Gjenopptakelseskommisjonen, Ann-Kristin Olsen, sitter i styret til stiftelsen i dag. Olsen var med å avslå gjenopptakelse av Baneheia-saken.
Finnes det flere sentrale Baneheia-aktører som i ettertid er blitt støttespillere for Austegard og Stine Sofies Stiftelse? Og hvordan vil alle bindingene påvirke en ny rettssak?
Hva har samrøret mellom Austegard, stiftelsen og sentrale politiledere, politikere og påtaleaktører egentlig betydd for prosessen rundt gjenåpningen av straffesaken mot Viggo Kristiansen?
Skal pressen virkelig lære av Baneheia-saken må den begynne å stille flere vanskelige spørsmål, både til sine egne og til de som har jobbet aktivt for å påvirke saken.
———————————————-
Espen Skoland er en del av gruppen Norsk Presseforbund har nedsatt, som skal komme med innspill i pressens evaluering av Baneheia-saken.
Ada Sofie Austegard og Asbjørn Hansen har fått mulighet til å kommentere denne teksten før den ble publisert. Det har de ikke ønsket å benytte seg av.
TV 2, ved Karianne Solbrække og Olav Sandnes, svarer på kritikken på TV 2s vegne her.
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
