Forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr og seniorrådgiver i Norsk redaktørforening, Arne Jensen.

Foto: Kent Olsen

Bjørn Olav Jahr om rettsskandalene: – Journalistene gikk inn i blodtåke

Forfatter Bjørn Olav Jahr mener journalistene har lært etter Baneheia.

Torill Henriksen Journalist

Kent Olsen Journalist

Publisert 10.02.2023 - 18:16

(HELL): Under journalistkonferansen Hellkonferansen snakket redaktør i Nea Radio, Karin Jegtvik, med forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr og seniorrådgiver i Redaktørforeningen, Arne Jensen, om rettsskandaler.

Jahr snakket om hvordan dekningen var.

Kom igjen, Hell, var dette den beste mediekritikken dere klarte å hoste opp?

– Må være våken

– Spesielt i perioden fra drapet skjedde og under rettssaken gikk journalistene inn i en blodtåke; alle er sikre på at han er skyldig og at han er et monster.

Han reagerer spesielt på at ingen stilte kritiske spørsmål til politiet.

– Da det ble klart at politiet faktisk hadde feilinformert, da de sa at de hadde et klart DNA–bevis, men kom i retten med noe helt annet, da fikk de ingen kritiske spørsmål.

– Hvordan skal man unngå dette i fremtiden, spurte Jegtvik.

– Man må være våken. I disse sakene er man kritisk mot politiet nå. Man sluker ikke all informasjonen rått. Men nå er man kanskje litt for varsom mot tiltalte, slik som i Tengs-saken. Mediene har vært for greie mot han, sier han.

Jahr tror mediene har lært at man skal være varsom med identifisering.

– Viggo Kristiansen ble identifisert umiddelbart. Her har mediene lært litt. Og så tror jeg man har blitt flinkere å være kritisk til politi og påtalemyndigheten. Selv om det skjer feil i dag også.

«De hardbarkede krimreporterne»

Arne Jensen sier at han ikke kan forklare hvordan denne dekningen skjedde.

– Det er noe av det vi skal finne ut av, når vi nå skal evaluere dekningen.

Han legger til at han har gjort seg noen betraktninger.

– En av tingene vi ikke kommer unna, er at vi har et uttrykk i norsk journalistikk som «de hardbarkede krimreporterne». De kalde, de som ikke river seg med. Og det har ikke vært en positiv betydning. Men er det så sikkert at det er bra at man skal la følelsene påvirke seg i de dype sakene, spør Jensen.

Pressepodden:

Dette mener Ane Hem om identifisering av den Tengs-dømte: – Måtte tenke over hva jeg tilfører hvis jeg viser en tegning av ham

Han både håper og tror at Baneheia-saken fører til endringer i hvordan man bruker politiet som kilde.

– Vi har vært igjennom dette før også, med Bjugn-saken. Og der evaluerte man i ettertid, og lærte av det, sier Jensen.

Jensen mener mediene må være flinke til å sette opp motstemmer i redaksjonene.

– Spesielt i ankesaker. Det blir ofte sånn at det blir de samme som dekket første runde, de som «kjenner saken». Men kanskje noen andre bør ta det, noen som kan se det med nye øyne. Og så trenger man å stille motspørsmålene.