Annemarte Moland i Aftenposten mener det å skrive saker om systemsvikt og med sårbare kilder er noe av det mest meningsfulle hun gjør.

Foto: Torill Henriksen

Pressepodden:

Annemarte Moland vil endre Vær Varsom-plakatens punkt om selvmord

– Jeg tror det er en paragraf som skremmer mange journalister fra å gå inn i tematikken, og sånn kan vi ikke ha det.

Kristine Sterud Debattansvarlig

Publisert 19.01.2023 - 12:13 Sist oppdatert 19.01.2023 - 13:41

Annemarte Moland er gravejournalist i Aftenposten og A-magasinet. Hun sitter også i utvalget om skal revidere Vær Varsom-plakatens punkt 4.9, som handler om omtale av selvmord.

Hun mener vi trenger mer åpenhet rundt tematikken, og at det er på tide med en omskriving av punktet.

– Dagens paragraf i VVP er veldig sånn «unngå», «vær varsom», men jeg ivrer veldig etter en omskriving i den paragrafen. Jeg tenker tida er greit overmoden for det, i forhold til hvor stort samfunnsproblem det er at så mange i Norge tar sitt eget liv hvert eneste år. Det er helt feil hvis pressen skal unngå å omtale det, sier Moland i Pressepodden.

Mer åpenhet enn før

Hun mener dagens paragraf er for ullen og uklar.

– Jeg tror det er en paragraf som skremmer mange journalister fra å gå inn i tematikken, og sånn kan vi ikke ha det.

Moland tror samfunnsutviklingen og at vi lever i et samfunn der også etterlatte og pårørende er mer åpne enn før, tilsier at vi må endre i paragrafene.

Utagerende, selvmordstanker og null tillit: Slik jobber Ingunn Røren og Annemarte Moland med sårbare kilder

Hun understreker at utvalget ennå ikke har konkludert ennå. Akkurat nå ønsker de innspill, og skal blant annet ha to dager med innspillsmøter på Pressens hus i Oslo.

Moland selv ønsker å fjerne «unngå»-ordet.

– Jeg skulle ønske det stod «ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk», for i det ligger det at dette skal vi kanskje omtale.

Skrev om 18-åring

Hun har selv jobbet med og kjent på etiske dilemma i store graveprosjekter som omhandler temaet.

– Omtale av metode skal vi være varsomme med, men det er veldig lite relevant forskning om smittefare, sier hun.

En av sakene i prosjektet «Barna Norge svikter» handler om tenåringen Liv Monika, som blir en kasteball i systemet og har flere selvmordsforsøk før hun til slutt tar sitt eget liv. I høst vant Moland Data-SKUP-pris for arbeidet med serien.

– Det er et etisk minefelt i forhold til dagens paragrafer i Vær Varsom-plakaten. Vi beskrev ikke hvor hun var, eller metodene alle de gangene hun forsøkte å ta sitt eget liv. Vi prøvde å ikke dramatisere noe mer enn det det var, og skrev uten for mye detaljer, sier hun.

Forskjell på graveprosjekt og nyhetsvakt

Hun sier vi omtaler selvmord mer nå enn da hun startet som journalist for over 20 år siden.

Sunnmørsposten og Aftenposten vant Data-SKUP-prisen

– Jeg har omtalt selvmord i mer systematisk sammenheng, og det synes jeg ikke er problematisk.

Moland tror det er større utfordringer rundt omtale og publisering når man sitter alene på desken på kveldsvakt, og er usikker på hvordan det kan løses.

– Jeg håper vi i utvalget kan lande på en ordlyd i paragrafen som kan passe både på å belyse større prosjekter, og også når du sitter på desken.

Utvalget håper de skal ha et konkret forslag å komme med før sommeren.

I Pressepodden forteller hun også om hvordan hun har jobbet med graveprosjektet «Barna Norge svikter», og hvordan hun går frem i det første møtet med sårbare kilder.