Som utenriksjournalist mangler det sjelden på saker å skrive hjem om. Det siste året har ikke vært et unntak.
Sigurd Falkenberg Mikkelsen har ledet landets største korrespondent-nettverk i en pandemi som har krevd stengte grenser, portforbud i flere land, og på toppen av alt dette har han et ansvar for sine ansatte ute i felt.
Falkenberg Mikkelsen er klar på hvor viktig det har vært å ha korrespondenter ute i verden da verden stengte ned i den første fasen.
– Jeg synes vi leverte utrolig mye god reportasje-journalistikk i en veldig kritisk fase. Det var utrolig viktig å ha folk på bakken. Plutselig kunne man ikke reise. Så det å ha de stemmene og de folkene som så verden der ute ifra under krisen – var utrolig viktig, sier Falkenberg Mikkelsen til Medier24.
– En av journalist-Norges viktigste reportasjer
NRK har ti korrespondenter på ni ulike kontorer over hele verden. Den ellevte kommer i 2022 i Stockholm.
Falkenberg Mikkelsen forteller at pandemien har påvirket forskjellig fra land til land med ulike utfordringer.
I Beijing var det strenge tiltak, med til tider svært begrenset bevegelsesfrihet. I USA hadde landet et av sine mest kritiske presidentvalg i moderne historie mens viruset herjet.
– Hvilke erfaringer har man gjort seg etter den første perioden av pandemien?
– Det var en realitetsorientering om at geografi betyr noe. Plutselig er det langt til London når det ikke går noen fly. Som utenriksjournalister er vi jo gode på å håndtere slike kriser, det er jo det vi holder på med hele tiden. Men å få det i en massiv skala, også i nærområdene, var nytt for oss, svarer han.
Til tross for å rapportere midt i episenter for smitten i ulike land, har det gått bra med samtlige korrespondenter.
Mange skrekkslagne nordmenn fulgte med på Dagsrevyen da Europa-korrespondent Roger Sevrin Bruland rapporterte fra den norditalienske regionen Lombardia, også kalt «dødensregion» på grunn av de høye dødstallene.
Her fikk man førstehåndserfaringer fra innsiden av San Gerardo-sykehuset i Monza utenfor Milano.
– Roger gjorde kanskje en av journalist-Norges viktigste reportasjer inne på sykehuset i Italia før det virkelig hadde gått opp for folk hvor alvorlig dette var, forteller Falkenberg Mikkelsen og fortsetter:
– Dette var en høyrisikoreportasje, men vi gjorde alt vi kunne av risikobegrensende tiltak som drakter og vasking. Vi kan ikke beskytte oss 100 prosent mot dette, men vi gjorde det vi kunne for å beskytte oss.
Afghanistan
– Er du overrasket over at det har gått så bra med helsesituasjonen til dine ansatte?
– Først og fremst er jeg veldig glad for det. Jeg har selvfølgelig vært bekymret med å ha som mange folk i felt rundt om i verden. Samtidig er det er uttrykk for at vi har gjort noe riktig. Passe på smittevern er noe vi diskuterer hele tiden, svarer han.
Men det har ikke bare vært risikosituasjoner knyttet til pandemien det siste året.
I august inntok Taliban Kabul og tok tilbake Afghanistan, 20 år etter at USA og vestlige allierte styrker tok makten i landet sammen med en allianse av lokale krigsherrer og opprørere.
Samtidig befant Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmala seg i Kabul.
Talibans inntog skjedde fortere enn noen kunne se for seg, og situasjonen ble dramatisk. Både Wolasmala og TV 2s utenrikskorrespondent Fredrik Græsvik prøvde lenge å komme seg ut av landet.
Falkenberg Mikkelsen forteller at de var så godt forberedt som de kunne være på den turen, og de hadde gått igjennom alle tenkelige senarioene på forhånd.
– Så skjedde ting veldig fort. Verdien av det forarbeidet ble veldig tydelig da Taliban plutselig sto i Kabul. Jeg tror det var riktig av oss å trekke oss ut da vi gjorde det.
Også her trekker han frem balansegangen mellom oppdraget og sikkerhet.
– Det er jobben vår å være tilstede og rapportere, også er det jobben vår å sørge for at vi ikke tar unødig risiko. Sikkerhet kommer alltid først. Ingen reportasje i verden er verdt liv og helse. Jeg følte vi balanserte det så godt vi klarte i en krevende situasjon.
Fikk ikke saken på grunnet Real Madrid-overgang
Selv om det alltid er noe å skrive hjem om som utenriksjournalist, betyr ikke det nødvendigvis at man automatisk får sakene sine på trykk.
Ofte er det en nasjonal logikk som spiller inn på hva som ender opp med å bli nyhetsbildet i norske medier.
Falkenberg Mikkelsen var NRKs Midtøsten-korrespondent med base i Kairo fra 2011 til 2016.
Han er klar på alle utenriksjournalister kjenner på følelsen av å ikke få saken sin «på» når det skjer andre store nasjonale ting, som kanskje ikke er like viktig.
– Det kan være veldig bittert. Jeg har stått i Damaskus og ikke fått på en sak fra Syria fordi Martin Ødegaard skulle til Real Madrid. Jeg vet hvordan det føles. Akkurat der og da så føles livet ganske meningsløst, forteller Falkenberg Mikkelsen.
Samtidig er han rask med å understreke at man må innfinne seg i å operere innenfor en norsk nyhetsverden.
– Vi er tross alt nyhetskorrespondenter for NRK. Det kan oppleves som vanskelig, men totalen må bli riktig.
– Et spørsmål som jeg, og sikker mange andre lurer på: Hvordan blir man utenriks-korrespondent?
– Det finnes ingen fasitsvar på det. Det jeg pleier å si er at man må være veldig nysgjerrig på verden. Det å lære seg et verdensspråk som ikke er engelsk blir også viktigere og viktigere, sier Falkenberg Mikkelsen.
– Samtidig finnes det mange veier inn i utenriksjournalistikken, legger han til.
