NRK P3 Meninger: Maud Lervik Grøttland, Ellen Eriksen, Ina Sletten, Runar Lindseth og Balsharan Pal Kaur.

NRK P3 Meninger-redaksjonen. Fra venstre: Maud Lervik Grøttland, Ellen Eriksen, Ina Sletten, Runar Lindseth og Balsharan Pal Kaur.

Foto: Endre Simonsen

Slik vil NRK P3 få unge til å si sine meninger

Redaksjonssjef Daniel Ramberg mener unge i dag har helt andre forventninger til det visuelle - også når det gjelder debattjournalistikk.

Endre Simonsen Journalist

Publisert 28.03.2023 - 05:55

I starten av 2021 opprettet NRK P3 en ny meningsredaksjon. Utgangspunktet for prosjektet var å løfte stemmer som vanligvis ikke blir hørt.

Ina Sletten ble ansatt som vaktsjef på slutten av fjoråret. Hun forteller at noe av det viktigste i prosjektets første år var å synliggjøre seg selv.

– Det er noe vi fortsatt jobber med. Vi tar mye kontakt med folk fordi vi ikke har en etablert innboks. Mye av arbeidet handler om å finne folk som har tatt det lille steget ut, i for eksempel sosiale medier, sier Sletten til Medier24.

– Jeg håper at vi blir et like naturlig valg som andre ytringsplattformer. Ett av mine mål er at flere skal sende mail til oss, og at vi skal være til stede der de unge er, fortsetter hun.

VG tar grep med ny debattsatsing for unge: – Skal ta det til nye høyder

– Lov å være uenig

P3 Meninger opererer med to dogmer:

De som ytrer seg skal ikke være over 25 år eller under 15 år.

Det skal heller ikke ha ytret seg et annet sted tidligere.

Veien til en publisert meningsinnlegg hos P3 Meninger er ofte kort etter at redaksjonen har tatt kontakt, forteller Sletten.

– De trenger ofte den hånden som geleider dem og gir dem den støtte.

– Opplever dere at folk har lyst til å bidra når dere tar kontakt?

– Når man tar kontakt på sosiale medier så er det ikke alltid det går igjennom og folk svarer. Det er også mye spørsmål om hva vi er og hvordan det fungerer. Men når vi får etablert premissene, så er folk med, svarer Sletten.

Undersøkelser de siste årene viser at ungdommer ikke føler at de kan si sine meninger i offentligheten.

Ifølge UNG2022-rapporten til Opinion unngår flere unge å ytre meningene sine fordi de er redde for hvilke reaksjoner det kan gi.

Sletten påpeker at P3 Meninger-redaksjonen jobber med å gjøre at debattantene forstår hva som kan skje når man ytrer seg offentlig.

– Noen saker går veldig bra og da er det mange som mener noe om det, på godt og vondt. Det er jo unge folk som ikke er vant til å få kritikk. Så det er viktig at vi ivaretar dem. Det er åpenbart et behov for at flere unge tør å ta plass.

De følger også opp dem som skriver i etterkant.

– Vi sender meldinger og spør hvordan det går. Veldig ofte så går det fint.

Sletten trekker også frem at P3 Meninger ønsker motsvar til allerede publiserte innlegg.

– Vi ønsker å vise at det er lov å være uenig. Man er ikke bare redd for å ytre seg, man er også redd for å si noe som er feil. Vi jobber en del med å få folk til å si ting som kan være upopulære, men det er mye vanskeligere.

Debatten frir til unge - lar elever styre sendingen

Tenker alltid visuelt først

Sletten påpeker at det visuelle er like viktig for dem som selve teksten.

– Vi har mye portretter, men vi liker å utfordre hva et portrett er og hvordan de skal se ut. Det er mange saker og inntrykk på forsiden av NRK. Da er det viktig at det visuelle er på plass og at det er iøyenfallende.

Hun mener mye av meningsjournalistikken består av stock-bilder eller illustrasjonsbilder.

– Det er litt upersonlig. Siden P3 Meninger er for de unge, så er det viktig at det er de unge som sees og får lov til å uttrykke seg på flere måter enn bare det skriftlige.

Det første året har P3 Meninger hatt innlegg fra alle landets fylker.

Enten reiser videofotografene selv, eller så kan de bruke ressurser hos distriktskontorene, opplyser Sletten.

– Vi tenker alltid visuelt først.

Redaksjonsjef Daniel Ramberg forteller at mandatet til P3 Meninger er å levere meninger fra unge folk uten presseerfaring.

Han tror de visuelle grepene gjør at debattflaten blir enda mer appellerende for unge.

– De har helt andre visuelle forventninger. For å få dem interessert i debattstoff, så må vi spille litt på deres beitemarker, sier Ramberg til Medier24.

Han tror også det er en fordel for meningsytringen at de ikke plukker opp debattinnlegg fra unge som allerede er en del av mediene eller studentpolitikken.

– Da hopper man over en del av the usual suspects eller de vanlige tematikkene. Det gjør at man får større bredde i det, sier Ramberg.