Torsdag i forrige uke publiserte NRK resultater fra den første av totalt fire store politiske meningsmålinger frem mot stortingsvalget i september. Kanalen kaller målingene «supermålinger».
Til sammen er meningsmålingene gjort på en gruppe respondenter på 11 400, fordelt på de 19 valgdistriktene, altså over elleve ganger flere enn de 1000 som normalt sett blir spurt.
Nyhetssjef Kyrre Nakkim forteller at målingene er ekstra pålitelige.
– Det som er det spesielle, er at vi tar opp målinger fra samtlige distrikt samtidig. Tidligere er det gjort målinger i valgdistriktene av lokale medier, men ingen har gitt et samtidig bilde, der lik metode ligger bak, sier Nakkim til Medier24.
Samtidig legger han til:
– Når vi nå har samlet målingene til én supermåling, får vi en lavere feilmargin, og målingene blir mer solide.
Tar regningen for de små
NRKs målinger kan også komme andre av landets medier til gode, forteller Nakkim.
De blir nemlig tilgjengeliggjort for alle redaktørstyrte medier.
– Det er vår kostnad, og en del av vår strategi for mediemangfold, særlig for de små avisene, som ikke har råd til å kjøre jevnlige målinger. Dette vil gi dem muligheten til å spisse sin lokale valgdekning, sier Nakkim.
– Hvorfor trenger vi egentlig meningsmålinger i det hele tatt?
– I USA var det en stor debatt omkring om man trenger dem, og det skjønner jeg. Der har målingene vært dårlige, men i Norge har de tradisjonelt sett vært bra.
– De fleste faller ned på at man trenger målingene for å til en viss grad kunne reflektere det sanne bildet til.
For å illustrere sitt poeng, henter nyhetssjefen også frem et eksempel fra kommunevalget i 2019.
– Om vi ikke hadde hatt målinger da, ville bompengepartiets fremgang kommet som en kjempeoverraskelse.
Nakkim forteller samtidig at det er en fare at meningsmålingene kan ta over den politiske journalistikken i for stor grad.
– Det blir som et fotballreferat, der man hele tiden skal se hvem som leder. Det har vi ikke ønsket og gjøre, og vi tar derfor tempen på situasjonen fire ganger med disse målingene, sier Nakkim.
Slik blir valgdekningen på NRK
Tallene fra den første målingen har vært grunnlag for en rekke saker NRK har publisert den siste tiden.
Om publikums interesse for sakene, sier Nakkim:
– Hovedsaken vår, som kom torsdag kveld, har gått bra. Det gjorde også den ene saken vi hadde fredag morgen. Det produseres også mye journalistikk hos distriktskontorene, og det sier seg selv at en sak om Sogn og Fjordande ikke får samme tall.
– Jeg har ikke samlede tall for alle sakene, men det er jeg heller ikke så opptatt av. Det viktige er at vi gjør våre demokratiske funksjon.
– Det er jo en stund til stortingsvalget. Kan du likevel allerede nå si noe om hvordan NRKs dekning blir?
– Vi har store debatter, som vi håper vil samle velgerne og få dem til å stoppe opp. Vi har også jevn nyhetsdekning, og noe som blir litt nytt for oss i år, er at vi skal dypdykke ned i flere temaer.
– Det er på grunn av erfaringer vi har gjort oss i tidligere år. For to år siden ble det litt mye bompenger, og nå er det viktig for oss å diskutere flere ting solid. Mangfold blir rettesnoren, sier Nakkim til slutt.
