Forrige uke ble kommentaren «Om eg ikkje flyttar heim, er det mi skyld at bygda døyr?» publisert på P3.no.
Den var skrevet av Vilde Gjerde Lied som er journalist i NRK Troms og Finnmark. Hun kommer selv fra Liabygda, en liten bygd på Sunnmøre med litt over 200 innbyggere.
Kommentaren handler om fraflytting fra distriktene, men fra perspektivet til Lied som fraflytter. Her skriver hun om hvordan hun selv kjenner på presset fra å redde sin egen hjembygd - selv om hun kvier seg for å flytte hjem.
Lied forteller at hun bestemte seg for å skrive kommentaren da det er et tema som har engasjert både henne og omgangskretsen i lang tid.
Selv om det har vært et tema hun har tenkt lenge på, har hun ikke opplevd å lese om dette perspektivet andre steder.
Hun mener det bunner i at fremstillingen av bygda i riksmedia ofte blir ensrettet gjennom å skrive om fraflyttingsstatistikker.
Hun savner andre perspektiver.
– Når media dekker fraflytting fra bygda så blir det ofte veldig negative saker eller trivielle gladsaker. Man snakker om at bygda blir et gamlehjem og distriktsnorge dør ut, eller om gratis barnehager. Men bygda er utrolig mye mer, sier Lied til Medier24 og legger til:
– Riksmedia gjør en alt for dårlig jobb i å dekke bygda.
– Snakker om bygda som en plass
At riksmediene dekker byene tettest, tenker Lied ikke er unaturlig da de selv holder til i de største byene i landet.
Men hun mener riksmedia ofte ikke går langt nok ut av Oslo for å skrive om hva som skjer i det langstrakte landet.
– Min opplevelse er at vi er for dårlige på å følge med på det som skjer utenfor byen. Ting som skjer i en bydel i Oslo blir riksjournalistikk, men jeg opplever ikke at det blir det samme om noe skjer på mindre plasser.
– Riksmedia referer ofte til saker i lokalavisene hvis den er spennende nok. Hva savner du?
– Det er bra at man bruker lokalavisene da ingen kommer så tett på som dem. Men da blir man avhengig av andre, og man kan ikke bruke dem som sovepute. Det er vanskelig å lage god journalistikk om bygda fra en by, sier Lied
Lied har også sett seg lei av hvordan riksmedia beskriver bygda som en enhet, og ikke mange forskjellige og ulike typer samfunn.
– Det er viktig å huske på at bygda ikke er én plass. Man er flinke på å differensiere byene, men føler at man ofte snakker om bygda og distriktet som én plass, sier hun.
Bygda er mer mangfoldig enn det fremstilles
Lied reiste til NRK Troms og Finnmark da hun opplevde at det var vanskeligere å dekke distriktene fra Oslo.
Hun mener at det finnes mange andre perspektiver fra distriktene, men at de positive sakene som blir laget i riksmedia ofte ikke holder helt mål.
– Jeg blir litt lei av endeløse gladsaker på trivielle tiltak fra politikerne, som skattekutt og gratis barnehageplass. Da fremstilles som om det var gratis barnehageplass for en familie som skulle til for å løse problemet med fraflytting, sier Lied.
Hun er klar på at bygda er langt mer mangfoldig enn det som fremstilles i riksmedia.
– Media kunne vært med på for å gi bygdene en karakter. De er ulike og byr på utrolig mye mer. Folk jobber hardt for at ting skal gå rundt. De finner på nye ting som ikke er fritak på eiendomsskatt.
– Fint å se et ansikt på utviklingen
Kronikken til Lied er del av «Den store folkevandringa», et samarbeidsprosjekt mellom lokalaviser organisert i Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK.
Prosjektet har som mål å bruke datamateriale fra forskning på migrasjon til å lage mer undersøkende journalistikk om hvorfor befolkningen stadig mer sentralisert.
Lied håper prosjektet skal være startskuddet for en annen måte å dekke bygda på i riksmedia.
– Man har snakket mye om tall og statistikk når det gjelder fraflytting i mange år. Jeg synes det vil være fint å få se ansiktet på hvor fort og dramatisk denne utviklingen er, sier hun.
