Norges største lokalavis-konsern, Amedia, får inn store summer på de 89 avisene selskapet eier. Men er det lønnsomt å drive avis?
Medier24 har gått igjennom årsregnskapene for alle konsernets aviser for 2020 og 2019 for å se på inntekter, resultater og driftsmargin. (se tabellen nederst i saken).
Driftsmargin er en indikasjon på hvor lønnsom bedriften er, da tallet forteller hvor mye bedriften får igjen for hver omsatte krone (før renter og skatt).
– Godt arbeid og kloke valg
I toppen av listen over Amedia-avisenes driftsmargin ligger Romerikes Blad og Drammens Tidende, på henholdsvis 22,3 og 23 prosent i 2020.
Begge avisene hadde en økning fra året før, hvor de endte på 19,5 og 15,1 prosent.
– Driftsmarginen er et resultat av godt arbeid og kloke valg. Og selv om tallene for 2021 ikke er klare, blir nok marginen god der og, forteller sjefredaktør i Drammens Tidende, Espen Sandli, til Medier24.
– Det er alltid svingninger i vår bransje. Men det vi har kontroll på er det redaksjonelle. Det har blitt et sikkert bein å stå på økonomisk, og vi vet hva vi skal gjøre og vi gjør de riktige tingene som gjør at vi har gode digitale inntekter.
Sandli beskriver avisens abonnementstall et trygt inntektsbein som gir en sunn driftsmargin.
– I tillegg har også annonseinntektene gjort et comeback i år. Så nå har vi to bein som utfyller hverandre, sier han.
– Stabil økning i inntektene
I den andre enden av skalaen ligger fem aviser på underskudd, og derfor en negativ driftsmargin.
Nederst ligger den nokså nyoppstartede Avisa Oslo, som endte med åtte millioner i underskudd i 2020. Det samme gjaldt Nidaros, som er bare ett år eldre.
Hardanger Folkeblad er blant de nederste avisene som likevel endte med overskudd, og hadde i 2020 en driftsmargin på 1,9 prosent.
Det er en skarp nedgang fra 2019, da avisen hadde 14,9 prosent.
Ansvarlig redaktør i Hardanger Folkeblad, Eivind Dahle Sjåstad, forteller til Medier24 at avisen har hatt en god økonomisk situasjon de siste årene, og viser til at nedgangen i driftsmargin skyldes andre utgifter.
– Det som er viktig er å ha en god og sunn drift i bunnen, og det er avgjørende for å sikre oss for fremtiden å ha et overskudd.
Han legger til at det er ulike ting som spiller inn på det endelige resultatet fra år til år.
– For oss er det viktig å investere. Vi har investert tungt i journalistikk de siste årene, og gjort en del endringer i bedriften, slik at vi bruker langt mer ressurser på journalistikk enn tidligere. Det er viktig for fremtidens resultater at inntektene vi genererer vi skapt av det journalistiske arbeidet, sier Sjåstad.
Han legger til at avisen har hatt en stabil økning i inntektene de siste årene.
– Og det til tross for at vi opererer i en region med folkenedgang, fraflytting og bedrifter som legger ned. Så det at vi har hatt topplinje-vekst en god del år på rad viser at vi har en sunn drift, sier han.
Flere kan få avkorting i pressestøtte
36 av konsernets aviser mottar pressestøtte, og i 2021 mottok konsernets aviser til sammen 94 millioner kroner i direkte pressestøtte. Dette inkluderer Nationen, som ble en del av konsernet i 2021.
De største pressestøtte-mottakerne til Amedia er Bergensavisen og Nidaros på henholdsvis 35 og 8,3 millioner kroner.
De må følge egne regler for overskudd, for å kunne fortsette å motta pressestøtte. Der sier lovverket at avisen ikke kan ha større overskudd enn to millioner siste regnskapsår, eller seks millioner på tre år, ikke inkludert pressestøtten.
I tillegg vil aviser som har en gjennomsnittlig driftsmargin på over 10 prosent de siste tre årene, inkludert pressestøtten, få avkorting i tilskuddet.
Det betyr at avisen Rjukan Arbeiderblad som hadde en driftsmargin på 15,6 prosent i 2019, og 10,3 prosent i 2020, står i fare for å få avkorting om de har høy margin også i 2021.
Det samme gjelder også Rakkestad Avis som med henholdsvis 10 prosent i 2019 og 13,4 prosent i 2020.
